Kvænangen 2019

Marianne og Rakel tar en rekogniseringstur innover Mathisdalen torsdag, for å avklare om det er mulig å gå for opprinnelig turplan over fjellet fra Alta til Kjækan. Den lille snøen vi finner i lavlandet er pill råtten.

Fredag er kommet og plan B iverksettes. Topptur på Baddereidet til Stuora Riidevárri.

Pulje to: Store Hilde, Marianne K og Marianne F.

Litt gravearbeid må til for å før turen kan fortsette.

Marianne K og Lone smiler for godvær og venninnetid.

En del plagg må av etter første stigning. Varmt i dag.

Stigninga fortsetter. Ingen problem med feller på skiene.

Lone med flere er klare for en energipause før siste kneika skal unnagjøres.

 

Blide Bente.

Søte Sara.

Fjellskiene parkeres, den siste biten mot toppen går til fots.

Tur-kontur.

Får Loppajentene litt hjemlengsel av den
flotte utsikten mot hav og fjell, tro?

Jublende glad gjeng.

Loppa-Lone tilfreds med å være i nabokommunen Kvænangen.

To blid-fiser.

Litt vind på toppen gjør at vi trekker nedover igjen for å finne et godt egna sted til langpausen.

Variable føreforhold.

Fotgrafen gikk først på hau, deretter disse to. Snøen bare rakna under skiene helt plutselig. Ingen tårer, bare mye latter!

Den nydelige dagen må bare nytes til det fulle.

Halddehikers flasher stram leggmuskulatur.

Marianne K langer ut.

Nesten ei mil tur-retur ble dagens topptur.

Skål for en nydelig dag!

Først bobler på terassen til ho Lone, så andre bobler i utebadet hos ho Sara.

Nybada og klar for mat!

Neste morgen samles vi i Lones hytte.

Tidenes mest perfekt stekte bacon, ever!

Mye vind i dag. Vi velger å gå på vestsida av Kvænangsfjellet, da vinden tar mindre her enn på østsida.

Sola stråler i mot oss.

Vi bestemmer oss for å svinge oppom en varde over Gildetun, for å se på utsikten derfra.

Bente ved varden.

Vi er heldige å møte flere hundespann på fjellet.

Vi bestemmer oss for å følge hundesporene et stykke. De har sikkert valgt ei god rute.

Kan det være Bæssetindan vest for Reisadalen vi ser?

Vi begynner å bli klare for en lunsjpause.

Bente kjenner etter. "Joda, her kan kanskje hetta tas av".

Marianne med restefest etter påska.

Rakel, som den eneste uten skifeller, får et solid forsprang i nedoverbakkene.

Marianne K er veldig fornøyd med tingens tilstand.

Turoperatøren Sara kan heller ikke klage.

Store Hilde er nemlig i Langfjord og deltar på Langfjordrennet.

Merete har hatt helgejobb, men har nå kommet i sin lille gull-bil til Kjækan.

Skål for nok en flott turdag.

Lone og Hilde forsøker å fyre opp grillen til kveldens middag, desverre var det tomt for gass.

Mens andre kokkelerer til gjengen.

Voi, voi, hvor vi koser vårs.

I dag er det bare Merete og Rakel som har ro i rumpa til å dra på tur. Resten av gjengen har andre ting på tapetet.

Merete beundrer utsikten mot Kvænangstindan.

Skiene parkeres.

Helger som denne kan man leve lenge på.

Sola steiker. Marianne og Rakel er nokså kjappe med å avlyse plan A, og koser seg med jordbær på en barrabb, fremfor å bakse lengre innover dalen på leiting etter skiføre.

Første pulje fra Alta med Lone, Sara, Bente og Rakel finner en barrabb i bakken hvor vi venter på resten av gjengen.

Marianne F går umiddelbart i vårsnø-fella,
skistaven går til bunns og står bom fast.

Blå himmel og skiforhold, vi er takknemlige!

Heldigvis holder snøen oss, det er bare stedvis gjennomslag.

Ved Bonnivannet får vi allerede et glimt av Kvænangstindene i det fjerne.

Marianne x 2 har tatt unna en del høydemeter nå.

Toppen til høyre, med hengskavel, er Stuora Riidevárri.

Fin-fin pauseutsikt mot øya Nøklan og Kvænangstindan.

Lure Lone.

Mysige Marianne.

Morsomme Marianne.

Sara, initiativtakeren til denne toppeturen, er først fremme ved varden, tett fulgt av Bente og Lone.

Ut i NORD har mange flotte turmål.

Loppajentene med Kvænangstindene i bakgrunnen.

Sola forsøker å snike seg med på bildet.

Bente a'la Alf Alfa.

Tørt og fint i terrenget.

Unnavei i bakken!

Tid for dagens langpause.

Rakel med blod på nesetippen etter svalestupet i bakken.

Godt å chille på barrabber på dager som denne.

Lone med hvit turbukse gjør erfaringer med å sette seg i krøkebærlyng...

Sola er stor og henger lavt i det vi passerer Bonnivannet på vei hjem.

Kjækan og Saras residens. Her skal kveldens middag inntas.

Lone serverer bobler som har kjølt seg
ned i en snøskavl på Baddereidet.

Sara har dekka bordet til gjengen i den koselige hytta si.

Lammeskav i pita med paprika, purre, rødløk og mangodressing. Skikkelig snaddermat.

Frokostbordet er klart med masse godt, og super utsikt.

Dagens utflukt går på ny opp i høyden. Ved Gildetun på Kvænangsfjellet ligger det godt med snø fortsatt.

Lone og Marianne K er klare for avspark.

Storbukttinden rager markant og mektig på nordsida av E6.

Flott utsikt utover Kvænangsfjorden.

Er det Finnmarkskollektivet som er ute på tur, kanskje?

Lone godt innpakka med hette og buff denne vindfulle dagen.

Stillhet og sol.

Vi spekulerer på hvilket markant fjell vi ser foran oss.

På leiting etter ly dreier vi nordover, for å se om det er rolig i skråninga mot E6.

Lunch with a view (i dag også).

Oksfjordvannet og Oksfjordhamn mellom fjellene.

Nok en vakker vårdag i nord.

Rakel er glad for ski- og venninnetid.

Turfølget samlet. Kun seks stykker i dag.

Dagens runde ble åtte kilometer.

Ettermiddagen nytes på Lones terasse.

Hilde kommer til Kjækan, som rykende fersk nordnorsk mester i telemarkkjøring. Gratulerer! Turid, som privatsjåfør.

Noen finner veien til badstua.

Et helt fantastisk måltid, boknafisk med
sennepssaus og annet nydelig tilbehør.

Søndagsmorgen og blikkstille sjø i Kjækan.

Dette er dagen for solkrem.

Rakel konstanterer at det er blikkstille på Riidevárrevannet.

Nord-Norge altså.

Barrabben inntas. Og her sittes det lenge.

Plutselig er Merete og Rakel langbeinte, det må dokumenteres.

Merete signerer i boka ved Riidevárrivannet.

Tilbake til toppen