Seiland 2022
Vi liker øylivet utenfor Troms og Finnmark, og vi vender stadig tilbake til vakre Seiland. Som de luksusdyrene vi etterhvert har blitt, er store ryggsekker og lavvo også denne gangen byttet ut med dagstursekker og hytteliv.
Helga 2.- 4. september er det Altnes som besøkes, og Seilandstuva som skal bestiges.
Vi får låne den lille, koselige hytta til Sara og Rakel sin mamma.
Hilde og Marianne er kveldens kokkelærlinger.
Lille Hilde klar for kvelden i klubbgenseren sin.
Koselig å være samlet igjen.
Melon- og agurksalat med stekt halloumiost. Snadder!
Mett og god gjeng, som også skal spise dessert.
Lørdag står tur til Seilandstuva 1078 moh på planen.
Marianne og Loppa-Lone i akterenden.
Et nytt og flott venterom er bygd ved kaia på Altnes.
Rakel og Hilde er godt kledt for en nokså høstlig dag.
Grønt og fint innerst i Kufjordbotn, ikke ulikt Bekkarfjorden.
Frodig landskap og friske fosser møter oss.
Startklar gjeng!
En del effektive høydemetre seinere belønnes
vi med flott utsikt over Kufjorden.
Rakel og Linda foreviges også.
Fjellgeita Frisk.
Øverst oppe i dalsøkket skal vi dreie neste 90 grader mot vest.
En liten energipause kan høve, etter en times gange.
Selv om det "flater ut" etter første langbakken, er det fortsatt stigning.
Plutselig kommer noe av breen til syne i tåkehavet, mot Jøfjorden. Dette må vel være enden av Nordmannsjøkelen.
Sjekk mønsteret i fjellet!
Etterhvert blir det noe vandring på gammel snø/død bre.
Litt godt å gå på snø da.
Små gresstuster, innhyllet i is, utgjør fasinerende kunst.
Vi nøyer oss med å ha besteget nabotoppen, 1048 moh.
Glade fjes, for å få bittelitt utsikt om ikke annet!
Vi slipper oss enda litt lengre ned, for å finne et lunt sted å ta matpause.
Glad for ekstraklærne vi hadde med i sekken.
Lovelye Lone.
Røde Rakel.
Mett og god, og klar for videre nedfart.
Jøfjorden med sine fine holmer og halvøyer.
Fint driv på gjengen nedover.
Marianne og Rakel ser frem til badstu og sjøbad, og ikke minst til middag på Seiland House i kveld.
Marianne Frisk er en ivrig fotograf også i dag.
Pulje to kommer hjem til kald øl og varm badstu.
Dagens tur fra 0-1048 moh,
tilsammen ca 11 kilometer.
Et skjellpyntet langbord er oppdekt til oss.
Ser ut til at vår vanlige skjenkebestyrerinne, Linda,
er glad for å ha fått en avløser på denne turen.
Diamela gjør i alle fall en utmerket jobb
og serverer smakfulle mojitos!
Nydelig ørret med diverse tilbehør til hovedrett.
Og mat nok i massevis til vandringsfolket.
Vi koser oss utover kvelden med god mat, hyggelig vertskap og hverandres selskap.
Stemningsfullt lokale, både inni og utenifra.
Her har vi en god og merka sti å følge.
Av og på med jakker. Kaldt i vinden, varmt i le.
Gjengen og Piggfjell.
Sara, lett på tå, har vært her en del ganger tidligere.
Hilde tar ansvar for å skrive noen ord i
hytteboka
hennes Gunn.
Trillebår også, sånn gjør man det i øysamfunnet.
Sara har treretters meny klar for fredagskvelden.
Ser ut som Marianne koser seg med anretting av forretten.
Det samme er ho Linda.
Vi lager langbord etter beste evne.
Kremet kyllinggryte med spekeskinke og et
fantastisk oste-hvitløksbrød til hovedrett.
Hjemmelagd brownie med vaniljesaus og bringebær.
Marianne og Sara i front.
Pulje to på tur til kaia for båtskyss.
Stig Erland fra Seiland House skysser oss trygt inn til Kufjordbotn.
Tåka ligger i fjelltoppene. Vi håper den skal lette etterhvert.
Fin fargepalett, tross grått vær.
Fire kalde damer er klare for å komme i gang
med
vandringa, etter å ha ventet på pulje nummer to.
Ingen sti å følge, så her må vi velge vår egen vei.
Photoshoot i moselandskap. Sara og Lone først ut.
Happy Lille Hilde.
Hilde har mange fjelløp i beina denne sesongen.
Dette blir bare blåbær for ho.
Vi undrer bare på hva vi går glipp av av utsikt.
Små vann i trolsk tåkelandskap.
Veldig grov struktur på berget, en fordel når det er vått og grått ute.
Hadde vært artig å hatt med en geolog på tur her.
Lone in the lead.
Nysnø også faktisk.
Tida går, tåka letter ikke, og gps-er viser ulik retning. Vi ender med å snu med uforrettet sak denne gangen.
På hjemveien kan vi ane sola gjennom skydekket.
Linda er fornøyd med at terrenget ikke
var så urete og ulent som fryktet.
I le, i ura, med utsikt utover Kufjorden(!)
Godt med mat, det begynner å bli noen timer siden frokost.
Mysige Marianne.
Marienblåe Marianne.
Heldigvis er tåka letta nå, og vi får faktisk
utsikt utover mot Jøfjorden også.
Tilbake i grønnkledt landskap igjen.
Seiland er lillesøster til Sørøya, som kalles "den grønne øya".
Vi ville hatt en fantastisk utsikt mot Sørøya fra toppen, om tåka ikke hadde pakka oss inn.
Stig Erland har fiska sei i fjorden.
Badstu-time!
Avkjøling på platten, og i sjøen, må til etterhvert.
Stig Erland og Diamela tar i mot oss i
the Caribbean Bar på Seiland House.
Diamela har mikset nordnorges beste Mojito til oss.
Lille Hilde, som var skjenkebestyrerinnas vikar på forrige tur,
ser ut til å være litt mer usikker på den nye konkurransen.
Skål for klubbtur og Seiland House!
Kaffe og is til dessert.
Mye latter blir det også. Her har Linda en god historie.
Søndags formiddag gjør vi oss klar for en trimtur til Piggfjell.
Frisk og fin bekk med Piggfjell i bakgrunnen.
Fargefine frøkner.
I dag belønnes vi med utsikt mot Stjernøya i vest og Altafjorden i sør.
Alle, ikke bare de som har Telenor-dekning, har plutselig mobildekning her i høyden.
Ferdig rydda og shinet. Litt avslapping mens
vi venter på båten.
Trilletralle fylles med bagasje og rulles til kaia.
Hurtigbåten henter oss og skysser oss til båthavna i Alta. Kjekt og behagelig på rolig sjø.