Stabbursdalen 2018
I vinter gikk vi med ski og pulk fra Okselv til Igeldas. Da bestemte vi oss for å ta høsteturen i samme flotte område.
Ruta går etter DNT-løypa fra Okselv til Stabbursnes, gjennom Stabbursdalen Nasjonalpark.
Startskuddet for høstturen sørger sjenkebestyrerinnen for.
Åtte av ti rigger seg klare til avgang. Nummer ni skal komme etter i morgen, nummer ti er forhindra denne gangen.
Bente registrerer oss inn i Stabbursdalen nasjonalpark.
Veldig greit å krysse elv med Crocs på.
Lille-Hilde med den store sekken.
Sjenkebestyrerinne Linda fornøyd med resultatet av årets startskudd. Mye latter de første kilometerne.
Elv nummer to må forseres etter en kilometer.
På med sokker og sko igjen. Litt mer styr for
Marianne som ikke kan ta av sekken i dag.
Sara og Marianne gleder seg over å skulle
være hele helga utendørs.
Annerledes og artig merking.
Gøy å se vinterruta vår i høstdrakt.
Himmelen vitner om at det kveldes. Vi begynner å kikke etter egna sted for hengekøyene våre.
Fredagens etappe blir rundt 9,5 kilometer.
Rakels «kuvøse» klar for høstnatten.
Bente mangler oppheng til køya.
MacGyver har selvfølgelig et triks i ermet også nå.
Linda er også førstegangssover i køya si.
Det mørkner fort over Linnjajávri.
Marianne K. har fiksa ei lita Jägermeisterflaske
i plast i anledning turen.
Assistentkokk Sara glad for å ha Bente tilbake i drift.
Trivelig med bål, selv om maten lages på primus.
Storpanna fylles raskt når åtte skal mettes.
Sara har gjort forarbeid til blåbærpai hjemme.
Her kuttes smuldring (ikke kålrabi).
Vi har det godt!
Sola samarbeider med Rakel om å vekke hengekøyegjengen.
Teltbeboeren våkna først og rakk både å plukke blåbær, lage syltetøy, spise frokost og koke vann, før hengekøyegjenget våknet.
Fargerik start på dagen.
Primussjef Rakel med den nye og sammenleggbare gryta vår. Veldig praktisk.
Lille-Hilde klar for en ny dag på tur.
Leiren er pakka ned og vandringa starter.
Like etter avgang dag to møter vi 10 km-merkinga.
Fulle flasker og fulle sekker.
Godt vær og godt driv på gjengen. Vi kaster fort vindjakke i dag.
Vi møter mennesker på stien. Den ene dama har gått tre uker på vidda og nærmer seg slutten på et Finnmarkseventyr.
Ikke teknisk pause, men fotopause.
Av med skoene igjen. Vi begynner å bli drevne på dette.
Bastingammen er bygget opp igjen, etter at den brant ned for noen år siden.
Flott og forseggjort håndverk.
Det gode været til tross, gamma er så flott
at vi spiser lunsjen inne.
Merete har vært på den gamle Bastingamma tidligere
og er imponert over den nye.
MacGyver.
Utsikt mot Suolovárháldi på sørøst sida av Stabburselva.
Vi følger T-ene gjennom fin gammel bjørkeskog.
Kartkoordinater til neste leirplass sendes til
store Hilde, mens vi er i mobildekning.
Rester av ei gammel telegraflinje.
Godt å være på TUR!
Stabbursdalen viser seg fra godsida denne helga.
Flott utsikt nedover Stabbursdalen. Bátnálas markant ved dalsøkket.
Vi ankommer Ivarstua. I vinter gikk vi høyere opp med pulkene og var ikke innom her.
SNO er eier av Ivarstua, som er står åpen.
Planen er å slå leir ved Deappovuoppmi.
Vi må bare finne vannet først.
Alt som ligger på underlaget her har hatt plass
i Marianne F. sin ryggsekk. Imponerende!
Mange trær å velge mellom for hengekøyegjengen i kveld.
En liten strekk i køya før middagstid.
Sjekk det fornøyde smilet på ho Marianne!
Vi rigger oss til i ettemiddagssola.
Dunstolen er god å hvile i syns Merete.
Sørlandschips til forrett, og en liten skål for klubben.
Ikke småtteri til bokser og stæsj Marianne har i sving for å fikse seg middag.
"Først yte, så nyte". Bra motto for klubben!
Marianne kan nyte røkt reinkjøtt med
tyttebærrømme og salat i tortillalefse.
Strå i solnedgang
Motiv verdt å forevige.
Refleks henges opp ved stien, sånn at Hilde forstår at ho skal ta av her.
Og her er ho allerede! 5 timer og 10 minutter har
ho brukt fra Okselv og hit (27 km).
Her er selskapet som ho Hilde hadde på sin tur i dag.
Høstkvelden blir kaldere og Marianne K. kryper
inn i soveposen ved vannkanten.
Søndags morgen i leiren. Hengekøyegjenget sover fortsatt.
Frokoststund ved vannkanten.
Ho som skulle springe med lett sekk...
Pesto, syltetøy og pølsesnabb prioriteres.
Merete passer primusen og gleder seg til frokostgrøten sin.
Linda og Rakel peker ut dagens kurs.
Dag tre, her kommer vi.
Rakel og Bente matcher høsten og hverandre.
Fortsatt tydelig vei å gå. Tørrere terreng i dag.
Porsangerfjorden kommer til syne. Vakkert skue.
Også må vi snappe litt.
Rakel, Linda og Lille-Hilde.
Siste elv for denne gang. Her kan vi beholde skoene på.
Vi lunsjer i solskinn før vi tar fatt på siste del av turen.
Lunsj med påfølgende kaffe og sjokolade smaker på tur.
Nesten helt nede treffer vi på skilting til Okselv.
Høstens flotte farger kommer oss i møte her.
Autostrada på vidda plutselig.
Deler av gruppa gjør et forsøk på å komme seg på stien som vises på kartet, men den finnes ikke i virkeligheten.
Omtrentlig fem kilometer ble det langs grusvei.
Brustrikset. Det gjør seg med en kald brus ventende i bilen.
Frisk nyter et glass bobler under tak, mens det drypper litt.
MacGyver en og to i mekking på Mariannes ødelagte hoftebeltespenne. Bare festlig det!
Første elvekryssing kommer umiddelbart etter registreringa.
Vi følger tydelig vei i starten.
Brikkemerking i trærne.
Godt å være i gang.
Ei hand å holde i....
Enkelt å navigere etter røde T-er.
På rekke og rad.
Ettermiddagssola vant over regnbygene.
Det er våtere i terrenget enn vi forventer etter denne sommeren.
Myrullen- en vakker liten vekst.
Elv nummer tre i dag. De med høye fjellsko slipper billigere unna.
Leiren slås opp ved Linnjajávri.
Køyer festes og underlag pumpes. Vi er spente på om det er mer tidseffektivt med køyer framfor telt?
Praktisk med klestørk på hengekøya.
Merete er spent før sin aller første natt i hengekøye.
Friskus snart ferdig rigga.
Månen holder oss med selskap.
Sjefskokk Bente tilbake i arbeid.
Indonesisk kyllingspyd står på menyen i kveld.
Linda og Marianne F venter spent på servering.
Først yte, så nyte.
Blåbærpai på primus etter ide fra @utepaaturmedprimus.
Det smakte nydelig.
Kjekt å sove uten tett teltduk.
Luftig og godt, men litt tidlig lyst..
Samtlige køyesovere har sovet godt i natt. Tarpen gir litt ekstra beskyttelse, men hadde strengt tatt ikke vært nødvendig.
Vi har investert i egen klubbprimus.
Sola skinner, damene smiler og frokosten smaker.
Linda og Marianne stadig like bilde, selv om de må fikse frokosten selv.
Marianne K. har strikka seg en nydelig og
varm genser som innvies denne turen.
Snakk om heldig med været. Også denne gangen.
Flott viddelandskap.
Sara venter på tur for vannfylling i naturens vannkran.
Lille-Hilde har tatt med stavene på årets tur.
Marianne, Merete og Linda med Nedre Bastinvann i bakgrunnen.
Rekke(på)vidde.
Rakel kom seg såvidt tørrskodd over denne gang.
En åpen gamme med dørhåndtak av reinhorn.
Lille Hilde tryller frem litt av hvert fra sekken sin til matpausen.
Linda og Bente kjører samme hårstil.
Sjefen.
Dessert-sjefen.
Vi forlater gamma og vandrer videre.
Videre i mer steinete landskap.
Vi har lest at løypa skal merkes ytterligere denne helga, og er spente på om vi møter merkemannskapet.
Mye god merking allerede. Det eneste vi savner er noen enkle broer over de mange elvene som må krysses.
Lille Hilde og Friskus med to av de tyngste sekkene på turen.
Snacking.
Mye oppspist bjørkeskog i dette området.
En liten rast i sola og en kikk inn i den åpne stua.
Mange bekker små... En og annen i dag óg.
Fremme lørdags ettermiddag rundt klokka 17.
Totalt 26,7 kilometer siden start i går.
Sara strekker seg ut i hengekøya, etter et friskt bad.
Sola varmer enda og campen er klar. Vi kan ikke anna en å glise.
Rakels lille telt får i natt plass midt blant køyene.
Lett å være fornøyd når man har et tapasbord
på fanget i hengekøya.
Benter slapper av i ettermiddagssola.
Vi har samlet godt med brendsel til bålet til kvelden.
Med ny lue etter Arctic Race smiler Bente fornøyd.
Rakel har den nye klubbprimusen i drift.
Linda og Rakel går for Sørøyburger og nudler, enkelt og godt.
Happy Marianne i solnedgang.
Friskusen med sin reale turmat.
Bålet er tent til Hilde sin ankomst. Ho skal kunne lukte bålet og forhåentligvis se det også om det blir mørkere.
High-five for tempoet Hilde har hatt hit. Marianne F. fornøyd med å vinne den interne tippekonkurransen.
Dunjakker og fjellduker er kommet fram.
Høstkvelden er ikke varm når sola går ned.
Nordlyset ønsker oss god natt.
Titt-titt, Linda er våken!
Sørøyburgere funker fint til frokost også, synes Rakel.
Hilde mellom Hunsdal-søstrene.
Søndagsfrokosten inntas rundt nattas utbrente bål.
Endel mat er spist opp, men fortsatt er det mengder
som skal inn i den sekken til Marianne.
Smil og vær glad :)
Litt slitne begge to.
Vi ser ei høyde der framme, kanskje kan vi skimte Porsangerfjorden når vi kommer over den?
Så vakkert, så vakkert. Det knipses mange bilder.
Instastory glemmes heller ikke. Merete begynner å bli utålmodig nå.
Marianne K. og Sara.
Rakel finner stadig vakre vekster som egner seg for foto. Røsslyng er absolutt en av de.
Vinterens tur planlegges i høstsola.
Søryøburgerne utnyttes maksimalt, og her fungerer embalasjen som matboks i tillegg.
Kanskje kan sola enda gi litt farge?
Vi vandrer inn i et område hvor laumakken ikke har tatt for seg.
Gjør porten høy, gjør porten vid...
Det går radig unna. Så fort faktisk at vi glemmer å se etter DNT-stien.
Da er det bare å traske videre langs veien.
Ved veis ende.
Total turlengde fra Okselv til Snekkernes
(ved Stabbursnes) ble omtrent 43 kilometer.