Vått og smågrått på fergeoverfarten til Arnøya.
Og sjeftskokken Bente disker opp med en deilig kyllingrett.
Store Hilde har flytta til Tromsø by siden sist, men nekter gå glipp av klubbturene av den grunn. Det er Merete og vi andre glade for.
Kokken og skjenkebestyrerinna, Bente og Linda.
Et søtt, lite fuglehus på terassen.
Maja og Knut (Sara sine svigerforeldre) si flotte hytte, som vi er så heldige å få låne denne helga.
Ei mektig havhørn imponerer oss.
Værmeldinga sier gråvær og tåke store deler av dagen i dag, derfor falt valget på Trolltind. Her følger vi anleggsvei helt til topps.
Litt kjøligere når vi kommer høyere opp. Luer og pannebånd gjør seg.
Store Hilde og Marianne F. foran
konturene av Trolltindtårnet.
Nemlig. Vi tar nok samme veien ned igjen.
Plutselig åpner det seg litt. Her har vi utsikt mot Vannøya.
Bedere utsikt på hjemoverturen. Det setter vi pris på.
Noen gule bergvekster i front, og Finnkjerka i bakgrunnen.
Ser rimelig fornøyde ut, med formiddagsturen, disse tre damene.
Lille Hilde beundrer den stille og fine stranda.
Avslapping og kos på hytteterassen.
Dette kan vi like.
Etter litt lading på terassen er vi klare for en ettermiddagsutflukt. Planen er Finnkjærka.
Lettgått og mykt terreng i starten.
Lyngnestindan på motsatt side av fjorden.
I blåbærlyngen er det ei som trives ekstra godt.
Etterhvert kommer vi over i ura.
Vi nærmer oss toppen.
Mørke skyer og regnvær ser ut til å komme sigende...
Hjemover det bær.
En fargerik kveldshimmel matcher en fargerik gjeng.
Mørket siger fort på. Det var nok greit å snu i tide, når vi ikke var utstyrt med hodelykter.
Neste dag vender vi nesen mot Kågen og Store Kågtind.
Flotte blomster pynter opp ved fergeleiet.
Kortbuke og solbriller går fint an i dag.
6,5 kilometer opp til Store Kågtinden.
Kågen har sin egen Trolltind (ikke denne vi gikk til i går).
Ei lita humle koser seg på barberkosten.
Seinsommerblomst i nord.
Ved dette vannet var det egentlig planen at vi skulle tilbringe helga i lavvo. Gråværet gjorde at vi campet innendørs på Arnøya i stedet.
Matpause ved Storbuktvannet.
Vi skal runde bak tindene fremfor oss.
Merete og Bente stråler for sola, ikke for all urgåinga vi har foran oss.
Rakel har droppa fjellsko til fordel for småsko i dag,
er det lurt med tanke på det steinete terrenget vi skal gå i?
Bruttodalen bades i sol.
Bratt, og langt opp fortsatt.
Utsikt mot Trolltinden, som vi gikk til på formiddagen i går.
Merete skuer mot Vorterøya og Uløya.
Bente er glad for å være på toppen.
"Kågtind height is 1228 and 28,5 cm over the sea.
This plate is located by Edgar and Liv Olsen".
Sara skuer utover.
Marianne må ta en pause i fotograferinga, for å bli fotografert.
Maks heldige med været i dag, kan initiativtaker Sara konstatere.
Deilig med litt avveksling for føttene.
I dag er det 1. september og naturen er i rute.
Skjenkebestyrerinne Linda serverer tradisjontro velkomstdrink.
Lille Hilde og Mariann F. klare for ei ny turhelg.
Enkel og frisk dessert.
Hunsdal-søstrene, Sara og Rakel.
Lørdagsmorgen, Merete og Sara er klare for dagens første utflukt, til Trolltinden.
Flotte Akkarvika passeres på den korte bilturen til startstedet.
Finnkjerka sett fra Akkarvik-sida.
Startklar gjeng.
Foreløpig fin temperatur og oppholdsvær.
Etterhvert kommer den meldte tåka sigende, sammen med vind og regn.
Greit å ikke behøve å orientere seg i såpass tett tåke.
Den store utsikten fra toppen uteblir, som forventet.
Den markante tinden bak ho Sara her er Sotnestinden 833 meter over havet. Vi står på 850 moh her på Trolltinden.
Ei og anna enslig gran pynter opp langs veien.
Skravla går. Det er alltid mye å snakke om når man er samla.
Bebyggelsen ute på Akkarfjordneset.
Litt sightseeing på Arnøya. Vi tar turen innom Årviksand.
Marianne F. og Sara speider utover mot Nord-Fugløya.
Ettermiddagen byr på noen solstråler og fin klestørk.
Merete i flott fargematch mot Arnøynaturen.
Siste augustdag og solstrålene tas i mot med takk.
Finnkjærka, 777 moh.
Hytta vi låner ligger i Langfjorden, ytterst til høyre, på motsatt side av fjorden.
Søte og modne, og vanskelig å gå forbi.
En grønn liten banke, før vi fortsetter oppover i mer ur.
Merete med Høgtindan i bakgrunnen.
Litt spredning i feltet, samtidig som kvelden nærmer seg og regnværet truer, gjør at vi velger å snu uten å ha besteget selve Finnkjærka i denne omgangen.
Linda og Merete er like blide.
Retur under rosa himmel.
Bare halve klubben er klar for tur denne dagen.
Vel ombord i ferga fra Arnøy til Kågen.
Fra Storbukta starter vi ut på grusvei.
Vi følger grusveien de første kilometerne langs Storbuktelva.
Etterhvert går vi av grusveien og fortsetter langs en DNT-sti.
Vegetasjonen blir mer og mer sparsom jo høyere vi går.
Flott utsikt utover havet og Kvænangstindene i det fjerne.
Mmm....
Litt størrelse på steinene her.
Vi fant ikke navn på kartet på denne markante nuten.
Sommeren har ikke vært varm nok til å smelte bort snøen her.
En liten pustepause. Sara speider lengselsfullt mot toppen. Der har ho vært en gang før, den gang svevde ho opp på en rosa sky (konkluderer vi andre med).
Godt det er tørre steiner som skal forseres.
Vindstille og flott, da kan man ikke stresse.
Flott utsikt i alle bauer og kanter fra Store Kågtinden.
Uventet å finne en plante som dette øverst oppe på fjellet.
Hva heter denne rosa blomsten, mon tro?
Med 360 graders utsikt blir det en del utsiktsbilder...
Utsikt mot Skjervøy.
Merete har slengt seg nedpå, klar for en matpause.
Så er det bare å ta fatt på veien nedover ura.
Sara må snappe enda litt til, før turen er over.
Tid og lengde opp til toppen.
Tre timer ned og total lengde ble 13 kilometer.