Hardangervidda 2018

Haukeliseter Fjellstue er startstedet. Dagen er onsdag den 9. mai, og sørafor har sommeren kommet denne uka.

Bratt start.

Gamle turvenninner er glade for å være i gang i godværet.

Vi skal gå til Hellevassbu i dag. (Etter planen skulle vi kommet tilbake via Middalsbu tre dager seinere, vi ble imidlertid frarådet dette på grunn av mye smelting i fjellet).

En nydelig dag, sol og lettskyet.

Mat må man ha.

Det markante fjellet i bakgrunnen er Vesle Nup.

Åpent vann ved Årmottjønni.

Naturlige snøskred er det en del av. Vi går så godt vi kan i trygg avstand fra hengeskavler.

Knutsbu ved enden av vannet. Her passer det med en pitstop.

Det vandres videre.

Vi krysser mellom Øvre Hellevatnet og Nedre Hellevatnet.

Merete har parkert skiene og er klar for å innta hytta, etter dagens økt på 23,5 km.

Koselig, reint og flott på Hellevassbu.
Og om litt er kaffen klar!

Vi kunne fint spart oss for en del av maten vi har i sekken.

Hytta har 26 sengeplasser, noen av disse i stua.

Hytta ryddes og shines og vedkasser fylles før avgang.

Ready - steady - go!

Merete finner vei mellom barrabber.

Solbrilleføre i dag.

Flott over Sigridtjønni.

Vi har stort sett gått nordover fra Haukeliseter,
nå dreier vi nord-vest.

1405 meter over havet. Straks bikker vi tre mil.

Flott utsikt i lunsjpausen.

Sykepleieren vår er beredt på utfordringer som denne.

Rakel er nesten overlegent bekymringsløs i sola.

Nokså pent med de lyseblå innslagene i den hvite naturen.

Her må skiene av og under armen, før nedfarten..

Vi fant heldigvis trygg passasje.

Anne Britt går gjennom skredet.

Litlos, "en grønn oase" står det i DNTs hyttebok. Det kan vi se for oss, og vi vil gjerne tilbake hit sommerstid.

Utenom sesongen er det den selvbetjente nabohytta som er tilgjengelig. Økta fra Hellevassbu til Litlos ble 17,3 km.

En vanlig og en militær Real.

DNT-blankettene fylles ut og faktura for overnatting og eventuell mat kommer i posten.

Felleklare ski i solveggen.

Merete med Ravnaberget og Litlosvatnet bak seg.

Broa ved Nordre Berlebotnen er ikke klargjort for sommerturismen. Flott steintrapp. (Prestkona bak).

Væskepåfyll er viktig i varmen.

Utrolig hvor fort det smelter i fjellet nå. Vind og varmegrader gjør sitt!

Ved Velurenuren igjen. Brattbakken tilbakelagt.

Og her har det dukka opp et vann siden i går.

På tide med påfyll.

Rein nytelse.

To menn dukker opp. De første menneskene vi møter på turen. Disse to har går motsatt strekke av oss, og vi utveksler dagens erfaringer og skiskpor til hverandre.

Merete fasineres av bekken som presser seg gjennom snøen.

Happy, happy!

Så er det bare nedoverbakker igjen til Hellevassbu.

Slalom mellom steiner og tuer.

En kroppsvask gjør godt etter en varm dag.

Lørdags morgen pakker vi oss ut av hytta igjen.

Vi har bestemt oss for å gå sommerruta i dag. De to mennene vi møtte i går hadde gått denne veien, og dem hadde ikke hatt utfordringer med elver og vann.

Alle tre samlet på et bilde.

Vi kysser veldig greit Holmasjøen 1251 moh.

Helt i front, foran Merete og Anne Britt, ser vi Vesle Nup igjen.

Vi har passert Mannevatn og har begynt å spekulere på å ta en svipp innom Vesle Nup, før vi starter nedfarten til Haukeliseter.

Her har vi utsikt i alle himmelretninger. Man kan visstnok kunne se helt til Gaustadtoppen på godværsdager som denne.

14 varmegrader 1510 meter over havet.

En av mange rypedokker på vidda.

Fjellfestival med liv og røre på Haukeliseter.

 

Anne Britt, Rakel og Merete er samlet for tur igjen. Trioen sto for den spede start av 71 grader-nord-kubben for 15 år siden.

Haukeliseter Fjellstue ligger like ved veien der nede.

Overvann.

Det er første gang Rakel går etter røde T-skilt med ski på føttene.

Hardangervidda sør-vest er nokså kupert, ikke helt som Finnmarksvidda...

1330 moh med utsikt over Mannevatn og Mannevasseggi. Herfra går vi vinterruta videre mot Hellevassbu.

Vi går med en viss avstand i skråninger under hengeskavler.

Fortsatt skimtes Vesle Nup i bakgrunnen.

Vi er spente på hvilke utfordringer vårløsninga på fjellet vil gi oss i løpet av turen.

Merete i godt driv over Midnutvatnet.

En kjapp matpause og compeedpause.

Her ligger heldigvis plankene på broa. Disse tas gjerne bort om vinteren.

Hellevassbu-skilt og veiviser til Litlos, begge skiltene lå på bakken i mildværet. Fornøyd med å være ved dagens mål.

DNT-nøkkelen tas i bruk.

Selvbetjent DNT-hytte med matlager.

Tid for kaffe og sjokolade.

Store stuevinduer med meditativ utsikt.

Frokosten inntas og matpakker smøres.

Ei rype flyr fra den store steinen. Vi hører og ser bra med ryper underveis på turen.

Litlos er dagens mål.

Nå følger vi stort sett DNT si sommerrute og ser stadig varder langs leia.

Hva i all verden er dette?
En bæsj av et slag, eller en orm...?

Vi går med halvfeller og sparer oss for klisterstyret, som ville vært alternativet i mildværet.

Max heldige med været. Flyturen fra Alta ble bestilt for et halvt år siden, ikke bare å sjekke værmeldinga i forkant...

Pausetid.

Nye skisko på langtur er sjelden å anbefale.

Mepilex er rette sorten.

Anne Britt biter tennene sammen og fortsetter turen. Det er ikke så mange alternativene...

Ved Velurenuren stopper snøen, og en bratt nedoverbakke venter oss.

Prestkona heter fjellet til venstre på bildet. Det skal vi runde og vi er spente på hvordan det blir å komme over elva...

Et nokså stort skred har løsnet ved Litlosvannet. Ikke spesielt festlig å måtte gå i slike områder.

Merete med Litlos i sikte.

Litlos ligger 1180 meter over havet og har 52 sengeplasser.

Fem minutter etter at er kommet inn i hus striregner det ute.

Leeenge siden forrige gang vi har spist Real Turmat.

Neste morgen skinner sola igjen. Velsignet er vi!

Jakke av, solkrem på.

Her skulle vi egentlig dreid mot Middalsbu, men vi går tilbake mot Hellevassbu igjen.

Den varmeste dagen hittil på turen. Sola slippes til.

Merete og Rakel som tok en råsjanse og forlot Finnmark ei langhelg i mai, angrer ikke på det.

Oppover går det. Merete (prikken i front) trives bedre oppover enn nedover bakkene.

Merete har skisko med innebygde gamasjer og
sendes først ut over usikre farvann.

Vindstille og flott, vi stresser ikke.

Et merkelig naturfenomen.

Selfie-time.

Kanskje bra vi ikke har mobildekning,
omverden ville blitt totalt snap-spammet.

Vi stråler omkapp med sola.

Vi skriver oss inn for nok ei natt på koselige Hellevassbu. Turen fra Litlos i dag ble 1,5 km lengre enn turen til Litlos i går, på grunn av omveier rundt åpne vann og elver.

Ettermiddagssola nytes i hytteveggen.

Klar for siste dagsøkt, tilbake til Haukeliseter.

Denne karen overnatta også på Hellevassbu, han var det tredje mennesket vi møtte på fire dager.

Etter å ha forsert Årmoteggi er det godt med en matpause.

Nupsegga heter fjellmassivet langs Holmasjøen.

Rakel har gått i fjellet sørafor flere ganger sommerstid, men aldri har det vært så varmt og flott som det er dissse dagene i starten av mai.

Av med ryggsekk og inn med litt energi, så trosser Anne Britt gnagsårene og blir med til toppen.

Fornøyde og mysende fjes.

Dagen i dag har gått overraskende greit med tanke på snø og skiføre.

Haukeliseter Fjellstue i sikte. Dagsøkta ble drøye 28 km. Turen totalt fra onsdag til lørdag ble 88 km.

Tilbake til toppen