Reinfjord - Sør-Tverrfjord 2017

Vi tilbringer første natt i huset til Mjøen i Jøkelfjord.

Tapas står på menyen i dag.

Høsten turlag består av; Lille-H, Friskusen, Store-H, Sjenkebestyre´n.

Selifetime.

Sjefen er klar.

Vi venter på Synatur.

Autumn fashion 2017.

Hilde og Marianne er RIBéns fendere.

Bente holder seg godt fast.

Reinfjorden er en fjordarm i Kvænangen kommune i Troms.

Fargerike klær og vakre fjellformasjoner.

Innover langs hovedveien i Reinfjorden.

En nybygget bro. Godt å se at områdene vedlikeholdes.

Kvænangstindan rager på andre siden av fjorden.

Gjengen går seg varm med de store sekkene, og det blir enklere å bære.

Vi har hele dagen på å gå 1,7 mil,
så vi har det heldigvis ikke travelt.

Greit å være en gjeng med forskjellige talenter, der noen er gode på å bære tungt.

Noen elver må krysses på turen, men ingen ble våte denne gangen.

Langfjordjøkelen er godt synlig i det Reinfjorddalen dreier vestover.

Vi møter på ei turkasse ved Eidevannan. En måned siden sist noen har skrevet seg i boka.

Her vil vi ta dagens lunsjpause.

Marianne fyrer opp primusen.

Alle deler stort sett maten de har med, bortsett fra omeletten...

Egg og bacon, samt omelett brases til lunsj.

Medbrakt multesyltetøy nytes.

Nydelig natur i Reinfjorddalen. Høsten er i siget.

Lettgått og flott terreng i Reinfjorddalen.

Litt varmere i lufta, så hadde vi gjerne tatt et bad her.

Snart nedover, før det går oppover mot Finnmark.

Gamle gnagsår blir som nye etter ei stund,
på med compeed.

Nakkefjellet i bakgrunnen, på andre siden av Olderfjorden.

Pit-stop på en grønmalt benk ved Storelv.

Veien inn mot Olderfjord er av det koselige slaget.

Vi forlater havsida og går innover mot Buktevatnet.

Vi koker vann på denne gamle ovnen.

Selv om temperaturen er bra, er det godt å ha på dunjakke når man stopper.

Litt myr, men ingen multer lengre.

Lone er ekstra glad for denne turen, siden
den går mot hennes hjemkommune Loppa.

Finnmarksfjell i sikte.

696-tinden over Modersliv i treramme.

Denne elva ble en liten utfordring.

Hilde og Lone leder an over elveleiet.

Godt å skifte til tørre sokker og trøyer.

Leiren rigges opp i Kanasdalen.

Beleilig klessnor til svette og våte klær.

Kantarellen kan i alle fall karakteriseres som kortreist mat.

Next morning og Hilde lager omelett til frokost.

Rakel og Hilde nesten tvillingkledt denne morgenen.

Lille Hilde har fått opp godstolen igjen, og er klar for frokost.

Den markante fjellformasjonen rager 696 moh. ved fjellpassasjen Modersliv.

Dette livet er lett å like. Rakel storkoser seg.

Sara og Marianne beundrer omgivelsene.

Vi nærmer oss det smaleste partiet i Modersliv.

Merete går lett og ledig i ura i sin nye Fjellreven tights.

Oppover går det, nokså bratt og urete.

Agnes har sendt Sjokoklem med tantene sine, til minne om tanta si, som så tragisk og ufattelig døde på en fjelltur på Sørøya for to uker siden.

Marianne og Merete deler en sjokoklem.

Loppa-jentene har nettopp trått inn i sin egen hjemkommune.

Lovttajávri - her var det, etter den opprinnelige planen, meninga å slå natteleiren.

Godt å ha stødige fjellsko i ura.

Grønt og greit "føre" videre.

Øksfjordjøkelen titter frem oppe i fjellet over Søndre Tverrfjorddalen.

Store Rundvatnet foran oss. Deretter følger Ternvatnet,
Lille Rundvatnet og Storvatnet.

Bra vannføring i elva mellom Store Rundvatnet og Ternvatnet. Og bra fart på turfølget, som leiter etter et sted å komme over..

Kaldt vann skal være bra for restitusjon av slitne bein. Lille-Hilde klager ikke.

Nede i Sør-Tverrfjord lurer vi litt på hvilken kai vi skal gå til.

Ville lupiner pynter opp ved kaia.

Kaffekok på kaia.

Vi hopper av båten i Frisk sin nydelige hjembygd, Nuvsvåg.

Marianne Frisk sitt barndomshjem.

Ikke mindre en tre kaker har ho Randi bakt.

Fra Nuvsvåg-Tverrfjord tar vi ferge over til Øksfjord.
Deretter blir det buss til Alta.

Vakker utsikt!

Det bugner over av gode retter.

Newton, Lone-Paradis, Sjefen, Kokken og NK-kokken. Egra er fotograf.

Avgang klokka 08.30.

Sekker og søppel tas med til kaia der vi skal plukkes opp.

Linda og Bente iført turens nye antrekk - overlevelsesdrakten.

Klar for RIB-tur med Synnøve.

Marianne og Merete er ikke mindre fornøyd.

Hilde er klar for nok en seierstur.

Sara peker på de spesielle westernfjellene i Reinfjorden.

Sekke-rekke på kaia. Storsekkene er fylt til randen.

Bente er svært takknemlig for å slippe unna
fellesutstyr grunnet en betent skulder.

Lenge siden sist vi har gått med såpass store og tunge sekker.

Det blå laget.

Naturen på grensa mellom Troms og Finnmark er mektig.

Herlig å gå langs elva i dalen fra Reinfjord mot Olderfjord.

Noen små pauser må til, for å fikse sekker, føtter og diverse.

Mange grunner til at vi er glade for å ha Merete med på tur; hun er blid som ei sol og vår egen sykepleier.

Lone og Merete med isbreen i bakgrunnen.

Overraskende greit terreng i første dalen.

Inn i mellom må vi rett og slett bare stoppe for å nyte utsikten.

Duracell-Sara er ikke sjelden først i løypa.

Stille slyngeelv i gresskledt dal, minner om Villreindalen.

Lunsj er et høydepunkt, og det er ofte mye godsaker i sekkene. Årets hit var omelett.

Bente fikk ikke omelett.

Lone hadde årets multebær med, og var fornøyd med det.

Stemninga på topp igjen, når Bente får te og multebær.

En liten formiddagshvil kan man unne seg
på dager som denne.

Nærmer oss Olderfjord.

Lang og vakker dal.

Marianne og Sara har en liten drikkepause.

Utsikt ned mot Olderfjorden.

Linda må legge compeed under fotsålene, etter ei mils gange.

"Utsikten" heter denne flotte eiendommen ved Storelv ytterst i Olderfjorden.

Velholdte hus i Bukta.

Litt kartstudier. Vi vurderer hvilken side av den markante Kanastinden vi skal gå.

Greit å få en pause og litt påfyll før stigninga starter mot Kanasdalen og Finnmark.

Fordel å pause med elv, så vi får fylt
opp flasker og kokt kaffevann.

Magisk å komme opp over Buktevatnet med utsikt ned mot Olderfjord.

En stor kantarell får være med oss videre.

Kanaselva er nokså stor og stri, hvor skal denne krysses?

Forskjellige strategier ble valgt for å komme seg over.
Noen mer desperate etter middag enn andre.

Ingen problemer for Sara og Marianne med våte
sokker når overnattingsstedet for kvelden er nådd.

Hilde og Friskus tar et forfriskende bad.

Snart er lavoen også på stell.

Frisk kjører ordentlig 71-grader-nord-middag.

Morgenstemning i leiren. Myggen fra i gårkveld er borte.

Linda er frisk og rask, og snart klar for en ny dagsmarsj.

Da er leiren pakket sammen og vi legger i vei mot Modersliv og Sør-Tverrfjord.

Vi går inn i et litt smalere dalføre i dag.

Bare Lone har gått i dette dalføret tidligere, og det var på ski som trettenåring, fra Sandland til Sør-Tverrfjord.

Fra grønt til gråere underlag.

Er det Fjelltinden og Unna Roahkastagas
vi ser i bakgrunnen tro?

Frisk, som er vant til å gå med friluftselever på tur, går bakerst, teller oss opp og ser til at alle kommer seg vel gjennom ura.

Sjokoklem-pause i Modersliv.

Forrige høsttur møtte vi tante Erna og turvenninnene hennes på Ingøya. Vi tar vare på minnene.

Kollegaene Bente og Hilde reiser mye i arbeidshverdagen.
De vet å sette pris på ei turhelg med venninner.

Da er Modersliv tilbakelagt.

Nytt parti med ur, nå i størrelse kampesteiner.

Fornøyd gjeng. Kan ikke klage på været i alle fall.

Gruppebilde.

Lunsj i lia.

Offirfjellet langt der fremme. Middagsfjellet, Jerngeita og Offirfjellet ligner til sammen på en dinoraur som ligger.

Her hiver vi av oss sko og bukser. I bakgrunnen Middagsfjellet, øst for Middagsfjellet som vi besteg i 2015. Mange Middagsfjell i Finnmark...

Fiskehjeller langs veien, vi forstår at vi nærmer oss havet.

Vi fant, vi fant. Ikke fergekaia, men
hurtigbåtkaia er det vi skal til.

Klesskifting og orging, vi okkuperer hele kaia.

God tid til en kaffetår i påvente av hurtigbåten.

Gatelangs i Nuvsvåg sentrum.

Mariannes mamma har disket opp med nydelige lammelår til gjengen.

Mange takk til Marianne sin mamma for super bevertning!

Rakel er veldig godt fornøyd med helga, og de nye turskoene.

Tilbake til toppen