Gjengen er klar for en liten kveldstur til Offersteinen, fra Lillehildes hytte.
Vår lokale guide viser og forklarer sykkeltraseer i området.
Marianne og Merete matcher hverandre og himmelen.
I godt driv mot den «lille» Offersteinen.
Fotoshoot!
På tilbaketuren forteller Marianne K. turfølget sitt om hva som foregår i en samesiida.
Bufeen bugnet av herlige tapasretter.
Det samme gjør Hilde, Merete og Marianne.
Lillehilde peker ut kursen mot Canyon.
Vi gikk oss varme i det milde været.
Mørkt i horisonten...
Merete, Marianne, Hilde og Bente med Torghatten i bakgrunnen.
Vi finner spennende dyrespor i snøen.
Ved har vi med.
Vi ser at Bente har øvd på utforkjøring i Levi.
"Der oppe ligger demninga!"
Og rett nedfor oss ligger Sautsogården.
…hopper av glede - sprek som aldri før!
Vi har slått leir på kanten av Canyon.
Hilde med sine små og snasne italienere.
Merete med akkurat passe store fotposer – eller?
Guiden er utslitt…
Vi ser byggeaktivitet på taket Sautsogården.
Marianne er klar for neste etappe.
Bente er litt skeptisk: «Skal vi opp der?»
Men sjekk, blå himmel!
Vi setter våre spor.
Ned mot Tutteberget.
Vi snirkler oss gjennom skogen.
Mariannene styler sveisene før middagen.
Søndags morgen er det rake veien til Tutteberget og hjem.
Datoen er 25. april, vi har nettopp hatt en mild periode med nysnø. Den fine skøyteskara mangler liksom...
Totalt vindstille og mildt.
Fornøyd med å være på tur igjen.
Jøss, var steinen så stor!
Diskusjon om hva som skal ofres.
Lone, Bente og champisen venter oss på hytta :-)
Bente, Lone og Marianne gleder seg til å nyte maten.
Ut på lørdagen når det har sluttet å yre legger vi ut på tur.
Trått føre gjorde at vi måtte bytte på å dra.
Kryssing av anleggsveien.
…men lysner det det fremme?
Nedstigning mot Canyon.
Visstnok jerven som har vært på vandring.
Fremme? Nei, vi må lengre ned!
Her kan vi trives!
Altaelva og Canyon, flotte omgivelser å bli foreviget i.
Sjefen Rakel smiler fornøyd…
Guiden sørger for fyr i bålet.
Med god tennved er det en enkel sak.
Bente gleder seg til baconpølse.
Ingen tur uten god lunsj.
Balsam for sjelen.
Det blir ettermiddag før vi pakker sammen.
Løypa videre mot Jotka fjellstue legges via Torghatten.
Med Storehilde som «hare» gikk etappen til toppen som en lek.
Målet i sikte.
Torghatten besteget!
Oops - Marianne har ikke vært i Levi…
Vi kjenner duften av en bedre middag ved Jotka fjellstue. Eller er det den kalde pilsen som frister?!
Kanskje Finnmarksløpet neste - Rakel?