Finnmarksvidda 2018
Vårens klubbtur går fra Okselv på Sennaland til Igeldas i Porsangerfjorden. Dårlig værmelding stopper oss ikke.
Det er fredag den 20. april og første pulje er startklar rundt klokka 13.
Marianne F. og Cecilie Skog også.
Innerst ved Øvre Bastinvann finner vi litt ly for vinden.
Borgemesterne Merete og Marianne K. svinger seg også.
Første puljes privilegium.
Samtidig tar pulje nummer to en styrketår før de starter ut på ferden.
Her kommer gjengen.
Inget hvilehjem her. Sara må hive seg rett i matlaging.
Greit å gjøre noe forarbeid hjemme når det skal lages mat til mange på tur. Rødløk og mango er ferdig kuttet.
Ny gryte, kjøpt på klubbens konto, innvies.
På menyen står Poke, Hawais svar på sushi. Salamlaks i marinade, ris, rødløk, mango og avokado.
Det finnes ikke dårlig vær..
Til dessert spiser vi karamellisert banan med daim og kesam. Ide fra utpåturmedprimus.no
Vi håper det store bålet skal være med på å vise vei til de to som enda ikke er kommet til leiren.
Store-Hilde må starte hjem neste formiddag allerede. Rennlederjobb på Bæskadesrennet venter på søndag.
Lone. Selfie, eller topokart?
Lone har klipt helfeller om til halvfeller og festet med gaffa. Fornøyd med det.
En energibar deles på nedre Bastinvann.
Lille-Hilde og Merete glad for å være i gang med lørdagens etappe.
Friskusen snacker.
Vi blir aldri lei av å fotografere Cecilie på tur.
Her er det bare å nyte.
De vottene gjør seg godt på bilder.
Gjengen speider nedover Stabbursdalen.
Hm.... Hvordan blir det å fremkomsten for pulker på vårføre nedover dalen, tro?
Mye tett skog nedover dalen gjør at vi endrer kurs.
Reingjerde krysses og følges et stykke.
Lone og Bente har funnet fram matkassene.
Sara, Rakel og Linda. Sulten og fornøyd.
Lille-Hilde har diska seg havregrøt.
Lang, lang rekke. Nå er vi i gang igjen.
Frisk på jakt etter vann.
Hei sveis. Sara plages med lavvoen.
Pulkeparkering og klestørk.
Kveldens forrett er tørka reinhjerter.
Sara og Marianne K. kokkelerer i kveld og.
Sjefskokk nummer en nyter tilværelsen uten kokkearbeid.
Skjenkebestyrerinnen har fått innsikt i turmenyen og valgt en rødvin som passer godt til røkt reinkjøtt.
Ingen snøfall i kveld.
Man skal vel egentlig ikke mate reven, men der frister jo å kaste mat til han.
Uteserveringa har ingen stengetid, men denne gjengen er litt trett i dag.
Fjellduken har blitt et must på vinterturene.
Linda og Marianne F. med god reklame for Graveniidluer.
Skrå bakkehelling og glatte pulkebrett er en litt uhøvelig kombinasjon oppdager vi.
Før vi starter på stigninga mot Gorbovuonjávri tar vi en liten pit-stop.
Linda kjører felleløse ski og må fylle på med litt smurning.
Snart på det høyeste punktet på turen, litt før Máhtejávrrit.
Her kom soloboksen, som fikk bli med Rakel på tur, til sin rette.
Ved vannet ligger to gammer, den ene skal visstnok stå åpen.
Så bær det oppover igjen fra Gorbovuonjávri. Nå følger vi scooterløypa videre mot Igeldas.
Endelig sol og blå himmel, og i tillegg utsyn mot Porsangerfjorden. Her tar vi dagens langrast.
Når dunstolen er pakket ned høver det godt med en bjørkestamme i ryggen.
Voila!
Lille- Hilde stråler om kapp med sola.
Litt mange veivalg i lysløypa i Igeldas.
Heldigvis møter vi en kjentmann.
Merete, Marianne K. og Rakel i retning Øvre Bastinvann.
Vi skal gå i tre puljer i dag, siste pulje på kveldstid.
Da er det greit at økta kun er 6,5 kilometer.
Marianne F. er effektivt igang med teltoppslåing.
Leiren er rigga og proseccoen spretta.
Velfortjent hvile i borgen.
Toalettet er gjort klart.
Pulje to ankommer. Men hvor er velkomstkomiteen?
Marianne er kokkeassistent i dag. Utrolig hvor mye
moro man kan få ved kutting av grønnsaker.
Endelig kan Sara ta et velfortjent glass, eller to.
Tommel opp for klubbtur. Lille-Hilde prioriterte familielivet forrige viddetur.
Sara og Mariannene er fornøyde med tilværelsen.
Lone og Rakel, og sikkert en pose ost og løkpotetgull utenfor kameravinkelen.
Vi nekter å la oss affisere av sneværet.
Skal vi lage bål, eller ikke? Noen tar ansvar til slutt.
Joda, bålet oppdages av de to som kommer i kveldsmørket, men det var faktisk røyklukta dem enset først.
Lørdag, og det blir formiddag før vi kommer oss avgårde. Snøværet har gitt seg.
Rakel går med dobbel pulk i år.
Bente, en av de sist ankomne denne turen.
Marianne K med nystrikka kvikklunsjvotter.
Solkremen, solbrillene og solsmilene på plass.
Lyden og synet av rennende vann på vintertur. Noe av det vakreste som finnes.
Flasker og drikkeblærer fylles opp.
Stabbursdalen Nasjonalpark og oss. God kombinasjon.
Spennende terreng.
Her treffer vi på DNT si merka sommerløype mot Stabbursnes. Vi blir enige om at høstens klubbtur legges til denne ruta.
Vi dreier nordover i retning Leaktojávri og tenker å runde Store Ordaoaivi på nordsida i stedet for sørsida.
Vi skimter blå himmel og det nærmer seg lunsjpause.
Blir det egg og bacon til lunsj?
Marianne K. plages med primusen på denne turen.
Mariannene, begge godt plassert på reinskinn.
Merete og Marianne K. i driv.
Ved Holvunjávri rigger vi leir, etter ei dagsøkt på 16 km. Merete og Marianne har spesialisert seg på borgebygging.
Lilleteltet er raskt oppe i kveld.
Leiren er klar. Nå kan resten av kvelden nytes.
Mange tørkemuligheter med pulkdrag og trær.
Stoler, bord og damer klar i borgen.
Linda skreiv faktisk særemne om skjenkebevilling i
Alta kommune da ho gikk på videregående skole.
Røkt reinskav med tyttebærrømme og ruccola, en ønskereprise fra en tidligere klubbkveld.
Enkel, men god og ikke minst dekorativ dessert; makroner.
Mikkel Rev kommer luskende, han har lukta at her er godsaker på gang.
En titt på kartet for å planlegge hvordan ruta skal
legges siste dagen. Vi tenker å ende opp i Igeldas.
Sara deler sin søsterlig med storesøster Rakel.
Vi har hatt klokka på ringing i dag og kommer oss avgårde i riktig tid.
Marianne K. må bistå dobbelpulken i bakkehellinga.
Lone kjenner gnagsåret komme og velger å legge på en compeed.
Linda er klar for avspark igjen.
Været innbyr ikke direkte til en lang stopp, så vi inntar litt engergi sittende på pulkene.
Slakt nedover mot Gorbovuonjávri.
Et lite krypinn.
Rakel har røkka av skifeller og klarer
å holde samme fart som ho Linda nedover.
Endelig får Sara eggerøre og bacon.
Solskinn og hvitvin. God avslutning på helga.
Flott skitrassé nærmere Igeldas. Her skriver vi oss inn i ei turbok.
Minibusstransport tilbake til Alta. Dagens økt ble 22 kilometer og totalen fra Okselv til Igeldas ble 44,4. Fornøyd gjeng.