Rolvsøya 2020

Denne høsten unner vi oss litt ekstra luksus og booker oss inn hos Tufjord Brygge på flotte Rolvsøya.
Her storkoser vi oss med en god kombinasjon av det glade glampingliv og turgåing med lette dagstursekker.

Flagget vaier i vinden og Lone er klar for en ny tur!

Båt er et supert fremkomstmiddel synes både Lone og Merete.

Lille Hilde har tatt med jordbær fra egen hage,
som vi sammen skal nyte.

Lone og blondeputa er klar for glamping.

Tufjord brygge tar blidt imot oss.

En forventningsfull gjeng får instruksjoner fra verten vår.

På tur inn til den gamle tranfabrikken, eller trandamperiet.

Gjenstander fra den nedlagte fabrikken er beholdt og gir bygget en særegen stil.

Her får en oppleve overnatting i helt spesielle omgivelser.

Ei gammel dør blir et interiørsmykke.

Skjell og kråkeboller som vakker vinduspynt.

De er satt opp skilt så damene skal få fred i glampingen.

En ærverdig klokke fra 1747 viser ikke helt riktig tid,
men hva gjør vel det?

Sara og Marianne er fornøyde med å ha kapret bryllupssuiten.

Gode senger, dyner og puter er ikke hverdagskost i det tradisjonelle teltlivet.

Nattbord og tepper bidrar også til teltluksusfølelsen.

Hildene våre koser seg med rosa bobler og jordbær.

Det samme gjelder for kokken Bente, for her kommer alle til dekket bord.

Ni fornøyde damer til bords og veldig klare til å kose seg med suppa.

Spiserommet er dekket av vakre bilder fra lokale kunstnere.

For å oppleve mest mulig av Rolvsøya tar vi oss en liten kveldstur.

Store Hilde og Lille Hilde peker mot fjelltopper,
som gjerne bestiges i løpet av helga.

Marianne er raskt fremme med postboksen for perleturer.

En vakker solnedgang møter oss med utsikt over Trollvika.

Rakel nyter utsikten og gleder over å være sammen med gjengen på tur.

Det er et fint skue å hvile øyene på.

Lille Hilde orienterer oss om omgivelsene rundt. Vi ser over mot Ingøya, hvor vi var på klubbtur i 2016.

På toppen selv om den ikke ligger så veldig høyt over havet (264 moh). Topp er topp.

Rolvsøya er kjent for sine røde og store multebær.

Ingen fare for å ikke finne veien hjem, her er det godt skiltet.

Tufjord Brygge har en hel del fisketurister og båtene ligger på rekke og rad på kaia.

Merete smiler fornøyd og gleder seg til en sjokoladebit.

Vi skimter bebyggelsen i Tufjorden i bakgrunnen.

Rakel i front tenker sikkerhet, og er godt plassert nært redningsbøyla.

En fin seinsommerkveld nytes sammen.

Rakel har fått seg kjøkkenhage og der dyrkes både agurk og tomater. 

Frokosten inntas på bar-krakker og med kaffe i turkoppen.

Måsa og multa – to varmemerker for Rolvsøya.

Kjekke venner av Siss sørger for å bistå oss med transport. Dette er en gjestfri øy.

Dagens turmål er Stoppelfjord en omlag 5 km gåtur fra Sørkjosen, forbi fine fiskevann.

Terrenget er lettgått og fint, og etterhvert dukker noen sandbanker opp.

Ei rusten, gammel, kjempestor "perle" pynter opp i naturen.

Linda og Marianne tar en selfie.

Elva renner ut i havet og skaper fint spill i stranden.

Lone speider ut mot havet.

Likende Linda.

Mangfoldige Merete.

Det jobbes for å finne riktig utsnitt på bildet.

Jada, vi klarte å få et fint klubbilde fra årets høsttur.

Rettferdige Rakel.

Blide Bente.

Lone har anskaffet seg en fargesterkt termoduk.

Brie og hjemmelaget bringebær i lunsjboksen til Lille Hilde.

En liten minisopp, med en ekstra fot.

Vi koser oss i Stopparfjord/Stoppelfjord. Det er en kraftig, men varm vind denne dagen.

Sandbanker, gress, hav og fjell, et flott skue.

På tur mot Sørkjosen.

Rakel og den blå sekken fremfor det blå huset.

Vi fristes til et bad på hjemveien og
stopper i Sørkjosen for en dukkert.

Marianne og Tromsøpalmen i fin harmoni.

En særegen bro.

Innerst i Valfjordbotn. Nå er vi straks på
hovedveien mot Tufjord.

Snart bikker vi ned mot Tufjord. Sykler kunne vært kjekt å ha her på Rolvsøy.

Direktesendt fotballkamp tilbake i leiren,
Bossekopguttene er i aksjon.

Stamping og glaming.

Marianne, Rakel og Hilde tar seg nok en dukkert.

Ship oh hoy! Artige detaljer. Hvert telt har sitt eget navn.

Til middag fikk vi selskap av frivillige fra ei flott gammel skute.

Godværet fortsetter og Hilde tar morgenkaffen ute.

Vi er så heldige som får starte søndagen på en slik måte.

Det hadde vært artig å ta turen tilbake under Molta Festivalen.

Vi legger løypa innom Varghaugen, 274 moh.

Utsikt mot Tufjorden.

Lone peker ned mot Nordhamna. Dit går veien vår videre i dag.

Vi starter nedover mot dagens turmål.

Å vandre i myltebærmyr med denne utsikten kan anbefales.

Lone og Rakel har høstegenet, og må
plukke litt multebær med seg hjem.

Artig for Lone å få komme til dette stedet. 

Huset ser ut som et lite kunstverk slik det står.

Det er ikke vanlig at et utedo pynter opp i omgivelsene,
men dette er untaket.

Et lite væromslag og havtåka er i ferd med å sige inn over havet.

Lunsjen ser straks litt bedre ut med noen
ferske moltebær oppå osten.

Mange dekorative elementer på Tufjord brygge.

Veggmalingen gjenspeiler omgivelsene
med mye fisk på havets bunn.

Dette området av Rolvsøya har vi utforsket, og vi må tilbake for å få med oss mer av den vakre øya i havgapet.

Bente og Linda godt plassert ombord på Snøhvit
fra Alta til Rolvsøy, via Hammerfest.

Vi setter sjøbein og nyter finværet på den omlag
3 timer lange turen.

Store Hilde har tatt turen fra Tromsø for å bli med på tur,
og det er gjengen glad for.

Busstur fra Gunnarnes til Tufjord, omtrent ei mil.

Vi skal tilbringe noen netter med glamping i den gamle pakkhuset.

Siss Heidi Hansen gir oss en interessante historier fra reiselivsbedriften sin.

Trandamperiet er også innredet for overnatting i lavvo og glamingtelt.

En gammel trekjegle fra tidligere produksjon dekorerer rommet.

Nydelig utsikt mot fiskefelt i Trollsundet.

Vi blir ønsket velkommen av blikkstille hav.

Husk haill, er et velkjent begrep blant lakseenkene i klubben.

Det tilbys også lokal kunst til salg på Tufjord brygge.

Teltene vi skal bo i er sydd av gamle sengtøysett.

Noen gamle kjerrehjul pynter pent opp.

Teltene er godt festet, så vi trenger ikke å være redd for at de skal blåse ned.

En dronningstol er fint plassert i glaminghjørnet.

Siden teltene allerede var slått opp når vi ankom leir, kunne vi enkelt sette oss ned og nyte litt mat og drikke.

Skjenkebestyrerinne Linda, har en enkel jobb på denne turen.

Fiskesuppe og hjembakte rundstykker står på menyen i dag.

Suppa smakte fortreffelig. All honnør til kokken Siss Heidi.

Maten var så god at alle måtte forsyne seg en runde to.

Vi starter på turen som blir kalt Dronningsstien.

Dette er en tidligere postrute, nå kjent som Dronningstien, etter kongeparets besøk til Tufjord i 2015.

Og ho tar ansvar for skrive inn hele gjengen turboka.

Sara foreviger øyeblikket til vår instagramkonto og tagger med #71GNK.

Marianne Cliffhanger, legger inn en søknad om å bli stuntkvinne i Mission Impossible.

Vi søker mot Stigfjellets høyeste punkt.

Naturen altså. Se og nyt! Vi ser mot Kolnæringen på andre sida av Trollvika.

Makrellskyer og rosa himmel, pyntes ytterligere opp av gule fjellblomster.

En smilende pil viser veien tilbake til Tufjord Brygge.

Godt å få en kveldstur ute i det varme og fine været.

Vi har rigget oss for litt kveldskos ute.

Sara bobler i vei, denne gangen med hvit bobledrikk.

Her matcher døren og luen, kanskje plasseringen
ikke var tilfeldig?

Tro om Hilde ber om at Linda skal dele litt av innholdet i glasset?

Vi er i gang med medbrakt frokost i pakkhusloftet.

Sara er denne turens bookingssjef og er godt fornøyd med helgens turvalg.

Vi er samlet og venter på sjåførene som skal kjøre oss et stykke mot dagens turmål.

Artig og uvanlig veggkunst.

Vi ble kjørt et stykke og tok av fra hovedveien mot Søndre Valfjord.

Marianne er hoppende glad over å finne nok en turbok å skrive oss inn i.

Vi begynner å nærme oss turmålet Stoppelfjord.

Vi må stoppe opp å for å ta inn de vakre omgivelsene.

Når fjord og stand møter fjell.

Morsomme Marianne.

Sympatiske Sara.

Helstøpte Hilde.

Handlekraftige Hilde.

Det rigges til fotoshot.

Det er mye venting når en har modelloppdrag.

Modige Marianne.

Lystige Lone.

Kornoavennlig avstand mellom damene.

Primussjefen tar ansvar for kaffe.

Linda nyter pausen.

Vi tar fått på hjemturen.

Et utsnitt av et klassisk Vottestad motiv i bakgrunn.

Merete treffer kjentfolk hvor enn vi ferdes. 

Øyas gull - multebærbukett.

En, to, tre – hopp! Ikke alle som er like synkrone..

Vi går tilbake til Tufjorden.

Den rustikke broa er vakker i det åpene landskapet.

Hilde Skaret på veien nedenfor fjellet Skaret.

17 kilometers vandring ble det i dag.

Vi vet å kose oss på tur!

Vi hadde ikke forventet sommertemperaturer på denne turen i slutten av august.

Ullongs, stett og bobler er en uslåelig kombinasjon.

I dag har Siss Heidi slelt i stand boknafisk til middag. Hun er en tusenkunstner den dama!

 

Stemningsfull kveldsbelysning i glampingen.

Merete nyter livet i solkroken.

Oppstilt og klare for å innta en ny dag på Rolvsøya.

Vi starter på dagens etappe mot Nordhamna, der Lone har sine røtter.

Marianne K med utsikt mot Ingøya. Der var vi på klubbtur i 2016. Klikk på lenka for bilder fra turen til Ingøya.

Marianne og skyggedamene.

De idylliske omgivelsene må bare dokumenteres.

Det er så varmt at vi kan gå i lette topper hele formiddagen.

Se hvor fint det er!

Lone speider ut over stranden der hennes forfedre trolig har tilbrakt mye tid.

Et hus og fjøs som har vært utsatt for noen harde vinterstormer.

Hilde og Rakel nyter de fine omgivelsene.

Dagens lunsj inntar vi i Nordhamna.

Det mangler ikke på godsaker i sekkene. Marianne byr på havrekjeks.

Gråværet og tåka som var meldt for dagen i dag,
kommer heldigvis ikke før vi er tilbake i Tufjord.

Fiskerne har fått seg ei fin kveite på kroken.

Løvetannsirup, nam! Kan virkelig anbefales.
Nydelig til boknafisk.

Takk for oss Tufjord Brygge og Rolvsøya, det har vært en fryd å besøke dere! På gjensyn.

Tilbake til toppen