Sennalandet 2020

Korona-vennlig viddetur denne våren. Etter mange uker i isolasjon er det godt å møtes og være sosial utendørs. Sennalandet er et ynda sted å være på tur på vårparten, denne gangen er Nadjetjavri hovedmålet.

I forbindelse med 1. mai tyvstarter Bente og Rakel turen sammen med sine menn, et døgn før venninnegjengen kommer. Bente og Espen rigget til kveldskos.

Både bålet og kveldshimmelen over Nadjet gir en egen ro.

En stor og god borg vokser fram.

Borgen testes. Rakel ser fornøyd ut.

Her kommer gjengen sigende.

Borgeposjektet fortsetter. Vi må jo ha plass til alle innafor veggene.

Omsider - tid for kos!

Rimelig fornøyde solbrillefjes på Rakel og Bente også.

Sjenkebestyrerinne Linda fylte år i går, og noen ekstra bobleflasker dukker opp i gave.

Sara skåler for William i sin nye turgenser.

Så er det tid for kokkelering. Tradisjon tro er Sara og Bente i sving.

Flotte omgivelser å være utekokker i.

Store-Hilde med stilige pilotbriller.

Tursøstrene skåler med sine barndomskopper.

Oppvask i solnedgang. Er det ikke vakkert?

Marianne F på reinskinn, i flott Riddarigenser.

Sara i måneskinn.

Et vakkert sted å minnes en man er glad i.

En nydelig kveld nytes.

Neste morgen er flott og stille, og sola varmer.

Merete på vandring etter vann.

Marianne K og Sara er første pulje hjemover lørdagen.

Lone, store-Hilde, Marianne F, Merete og Rakel får på seg fjellskiene. Vidda kaller.

Vårsola skaper skarpe skygger.

Godt å lange ut, uten pulker på slep i dag.

Nydelig dag og natur.

Tross flotte forhold må Marianne F snu, dem skal tilbake til Alta i dag.

Dauingstinden forut, i opplyst av sola.

Klubbens to "søringer" angrer ikke på at dem har blitt i nord.

Merete, derimot, fristets ikke av den tanken.

Her har det kjørt en del hundespann.

Marianne F takker også for denne gang.

Det tines rundt oss.

The stayers: Merete, Rakel og store-Hilde.

Pulken er pakket for å ta badstu i en gamme, som vi trodde skulle stå åpen.

Det blir ikke så mye rangling lørdagskvelden.

Tre par startklare Åsnes ski.

Overskyet i dag, men fortsatt mildt.

Terje, som hver sommer har en del båltimer ved Altaelva, ser ut til å kose seg også med et vinterbål.

Fredags formiddag starter vi forberedelsene for å ta i mot klubbgjenget.

Espen er god på å måkke ut sneblokker.

Men ho Bente havna utafor leveggen...

Et flott pulketog tar seg ned siste bakken til Nadjetjavri.

Driftige maur på haugen.

Marianne, Merete og lille-Hilde ser ut til å nyte tilværelsen.

Ingen er tilfeldig her, til og med cideren er rosa.

Den største flaska har imidlertid ho Linda tatt med for å feire at Marianne sin gutt har blitt kreftfri. Både champagnekork og tårer spretter i den anledning.

Stettglasset blitt en vanlig ting å pakke med på klubbtur. Denne kvelden blir det flittig brukt.

Denne gangen er det noe så godt og "enkelt" som finnbiff på menyen. Kjøttet er ferdigstekt hjemme.

Ei staselig sjokoladekake til dessert. Ho Sara har
bakt den i anledning feiring av Linda sin burdag.

Hildene tar seg av oppvasken.

Godt å stå og småprate.

Store-Hilde, som har flytta til Tromsø, prioriterer fortsatt å få med seg klubbturene.

Vi har rigget opp mange småtelt denne gangen, for å holde oss i forsvarlige kohorter.

Vi oppdager en minne-stein like ved leirplassen.

Gode venner ved bålet. Deler stort og smått, det er godt.

Reven rasker stadig over isen på Nadjetjavri.

Friskt og kaldt vann i elva.

Store-Hilde og Marianne F koser seg med omelett til frokost.

Deilig å gå sine egne skispor.

Krattfjellet på venstre side av dalen.

Vi skimter Dauingstind foran oss.

Rakel, store-Hilde og Merete fortsetter skituren over Dauingsvatnet og rundt Mattistinden.

Stak i vei!

Hilde kunne godt tenke seg å gå til topps på Dauingstinden.

Runding av Matthistinden fra og til leiren på Nadjet blir en 15 kilometers skitur.

Tilbake i leiren har Bente pakka ned telt og er klar for hjemfart.

So lo(ng), Linda!

Der drar dagens siste pulje fra leiren.

Sørøyburger og nanbrød på menyen i kveld.

Det ble bomtur, men kvelden er vakker.

Søndags morgen og frokost i leiren.

Pulkene er pakket.

Takk, Sennalandet!

Tilbake til toppen