Biedjovagge - Reisa 2010

Fredags kveld, 20. august, er ni spente jenter klare til start.

Tre kilometer langs kjerrevei er en myk start.

Hilde gir forebyggende behandling til Marianne.

Fordelene med kort vandring første dag er tydelige.

Fargerik og smakfull gryte nytes av sultne jenter.

Hilde og Rakel ble merket og stemt ut i teltet første natta.

Real turmat må til skal det være skikkelig tur.

Lagbilde før start, jentene er klare.

Det er lett å navigere i turistforeningas fotspor.

Lone og Bente i farta. Viktig å holde tempo p.g.a mye mygg og knott.

Marianne K og Linda vasker svette bein i bred elv. Ikke kaldt!!

Bente skifter kostyme. På med nylonstrømpene igjen.

Lone viser frem de nye solbrillene mens klærne tørker i bakgrunnen. Endelig pause.

Dunjakka må på uansett vær. Har man bært den, så må den brukes.

Lille Hilde er endelig tilbake i det gode selskap...

Rakel tester ut nytt objektiv på Troikaen. En uklar søster Sara i bakgrunnen.

Lille Hilde synes det var en god ide. Hvil og hvil.

Hilde S og Bente viser fram den fine stien.

Lagbilde underveis. Nedstigningen nærmer seg.

Lang, lang rekke. Køa med??

Vi er nesten trygge på at Reisaparene som startet samtidig er langt bak, derfor pause på stien.

Furuskogen kommer til syne. Vakkert.

Pust i bakken bokstavelig talt.

Ikke bare sti. Ei ur må forseres.

Kantarell? Neida, dette er et flott naturbilde!

Sara og Lille Hilde lar seg fasinere av Imofossen.

Jentene på kanten av stupet.

En fornøyd Marianne K med Reisaelva i bakgrunnen.

Linda og Bente foran turistatraksjonen.

Sara ved et av bålene sine. Koselig med ild.

Det er ikke bare i Mt. Everest de benytter stige.

Linda har hengt turskoene på sekken.

Bente ser ned ura. Man kan ikke bare gå på sti.

Bente og Hilde S poserer etter en lang dag.

Sjampinjong? Ikke det nei. Naturbilde.

Deler av elvestrekket er så bratt at det er festet en vaier i fjellveggen.

Hilde S på tur opp i de grønne crocsene.

Hilde S og Lone er ferdig med vaieren. Hytta nærmer seg.

Her klarte ikke reinen mer, men vi gir oss ikke.

Røde T-er er lette å følge.

Den siste nedklatringen på turen. Da er det grunn til å smile.

Hengebru. En uvant opplevelse.

Sara tar seg et bad etter en lang og varm dag. Litt kaldt, men overkommerlig.

Marianne F prøver å tøye ut i soveposen. Kanskje ikke så praktisk.

Nedrefosshytta. Ei flott tømmerhytte.

Det er lys i stua og varme i ovnen.

Litt stearinlyskos unner vi oss før senga kaller.

Rakel lufter lårene. Viktig med praktiske klær.

Hilde, Hilde og Linda foran en kjempefuru.

Endelig!! Nå skal beina få hvile. Kanoene ligger ved avtalt sted.

Lille Hilde er styrmann og Linda fartsholder.

Ops! Marianne F og Hilde S har kilt fast kanoen sin på en stein.

Ved hjelp av noen stokker og mye strev får vi omsider løs kanoen.

Bålkos i nærheten av Mollisfossen.

Om litt er kaffen klar. Kalde kropper skal varmes.

Mollisfossen. Et mektig skue.

Mollisfossen, som hentet ut av en reklamebrosjyre.

Gjengen samlet. Turen går mot slutten.

Resten av gjengen tar det litt mer med ro.

Fornøyde jenter kommer i land.

Til slutt kommer Rakel og Lone. Sliten, men fattet.

Sara og Linda justerer staver underveis.

Marianne poserer sammen med tusenvis av knott og mygg.

Kokke-Bente og sjefsassistent Sara koker.

Også Marianne har bært litt ekstra i kveld og skåler for klubben.

Lone og Rakel skåler for kokken, klubben og knotten.

Morgenstund på Reisavannhytta. Jentene er ved godt mot og klar til dagens økt.

Bålkos?? Neida, det er søppelet som blir brent.

30 km til Nedrefosshytta. Kan det gå??

Første elv krysses. Konsentrert!

71 grader nord-klubben i fint driv, også konkurrenter (to Reisapar) må holdes bak.

Insektene begynner å bli plagsomme, da er hetta god å ha.

Endelig forbi myrene. Nå venter tørt terreng. Er det rart jentene er glade?

Primussjef Hilde S gjør klar til vannkok! Kaffe og kakao skal nytes i pausen.

Sara vil alltid ha bål. Her er hun i gang igjen med tørrved og godt humør.

...og hun imponerer med lunsjen.

Puhh!! Det er tøft å gå på tur. Lone tar en velfortjent hvil.

Teknisk hvil. Skoene må strammes skal tempoet holdes.

4,7 km i snittfart. Man kan se at det langes ut.

Sara og Linda viser fram de nye sloggitrusene sine. Sexy??

Frem med skistavene, nok ei elv skal krysses.

Nedstigningen er begynt. Vakker natur. Reisadalen i bakgrunnen.

Beina begynner å bli såre. På med crocs.

Det nærmer seg et av turens høydepunkt.

Eventyrskog! Mye artig å se når man går på tur.

Endelig ved Imofossen. Matpause og sightseeing.

Imofossen. En naturperle, som bør oppleves.

Flott skue.

Resten av jentene beundrer også fossen.

Og mat skal dem ha. Hilde S gleder seg til Dots.

Jentene er på rett vei. Vi nærmer oss Nordreisa.

Marianne F på tur ned, med godt grep i stigen.

Bente smiler fornøyd, artig med variasjon.

Hilde E er modell for Rakels nye fotoapparat.

2 km igjen til hytta. 27 km tilbakelagt.

Turistforeninga har gjort en god jobb for at det skal være greit å gå.

Vaierfeste, det ser trygt ut.

Lone følger på og holder seg godt fast.

Hilde S med en sopp, eller er det ei vinkork?

Enda en sopp. Det er mye fin sopp i Reisadalen.

Endelig ser vi Nedrefosshytta. Ei hengebru må forseres før vi er i mål.

Nedrefosshytta. Et flott skue etter en lang dag.

Det vaier og slenger litt, men det går bra.

Samme Sara i dunposen. Endelig en fortjent hvil.

Jentene gjør klar til kveldsmat. Sliten nå.

Naturen rundt er upåklagelig.

Marianne K virker ikke helt fornøyd med kveldens middag.

Lone gjør de siste forberedelsene før møtet med insektene søndags morgen.

Vi gjør unna de siste kilometrene før kanopadlingen.

Ikke alle bruer er like forseggjorte.

Elva krysses og strategien skal legges.

Redningsvest kan være greit. Man vet jo aldri.

Førti minutters slit venter. Ren styrke holder ikke.

Våte og kalde jenter må skifte antrekk.

Omsider kommer dunjakkene til sin rett.

Marianne F sjekker dekningen. Må få gitt beskjed om hentingspunkt.

Her er det trøkk, Marianne og Sara dusjes.

Fossen kan fotograferes i det uendelige.

Marianne jogger mot kanoene.

Det blå-lilla laget ankommer Saraelv først.

Endelig framme. En flott, men strabasiøs tur er over.

Stolte jenter er alle enige om at det har vært en fin tur.