Sennaland 2010
Søndag 3. oktober gikk halve klubben fra Okselv på Sennalandet, via Ørevann, til Leirbotnvann. Omtrentlig 24 kilometer. Herlig, klar høstluft og lettgått terreng!
Klokka 9 starter vi fra Okselv, en klar og kald høstmorgen.
Rakel og Hilde, glade for å være på vandring igjen.
Rimkledte siv og islagte dammer.
Reingjerder var det i lange baner.
En time går fort når man er i godt selskap og har nydelig vær å pause i.
Et område med "sandstrand" overrasker oss på fjellet.
Også Marianne må etterfylle væske. Å gå med pulsmåler gir ekstra fart i føttene.
Reingjerder må forseres. En viss risiko for revne buksebaker.
Marianne sjekker vadetemperaturen?
Grønnfarger finner vi både her...
Her renner det rett og slett Ørevann!
Hilde på pinne?!
Fra en blikkstille morra er det nå begynt å blåse nokså mye, men vi finner rimelig le til pausen.
Områder med ur ved Miessejávri.
Gjengen skuer over tilbakelagt landskap.
Vi ser havet! Mørke skyer, men vakkert lys over Algas (Isnestoften).
Skilting til Ørevann, Sarves og den litt mer lokale Kaffehola i Gamdalen.
Sara, nokså buffelig/nusselig.
Ettermiddag og sola ligger lavt.
Kun få kilometer igjen. Badstu, kald øl og biffmiddag venter oss ved Leirbotnvann!
Rakel med Leirbotnvannet i bakgrunnen.
Sola varmer oss snart. Det gjør også Sara og Marianne F. som går hardt ut fra start. Her: Hilde S. og Merete, som strener etter.
Firhjulingbro over myrgrøft. Første del av turen fulgte vi "gjetervei".
Sara og Marianne F. i det fjerne.
Hilde varmer vann til første rast, ved Tørrfjellelva (nok om det...)
Det langes ut videre mot Tørrfjellvannene.
Småtørst Sara kveller innpå vann.
Hilde S., Rakel, Marianne F. og Sara med et av Tørrfjellvannene i bakgrunnen.
Festlige mosetuer må festes til minnebrikken.
Merete - nesten direkte fra sykkeltur i Nepal til fjelltur på Sennaland.
... og der i løpet av turen.
Merete bruker nye metoder for å forsere reingjerdene.
Ved Ørevann er det dags for neste og siste matpause på turen.
Sara sitt "skating knee" begynner å trøbles.
En tynnkledt Sara holder koken i front.
Nedstigningen starter, mot Rávdojávri.
I Gamdalen tetner det til med skog.
Merete sine "biking knees" begynner virkelig å merke presset. Litt engergipåfyll unner vi oss alle.
Bro-bro-brille, vannet renner stille. Vakkert lys?
Et småslitent tre har lagt seg for å hvile på denne steinen.
"Hvem er det som har bæsja?!" Vi ønsker tips fra bæsjkjennere!