Sennalandet 2017

Livet skal leves og nytes, det er denne gjengen enig om. Årets viddetur er lagt til 1. mai-helga og går i ei bue på Sennalandet fra Sarves, via Máhtosjávrrit og Návggastattjávri til Bigás.

Vi starter selvfølgelig med en selfie! Første pulje er igang kl 12.

Ikke mye som ligner på vårløsning. Mye snø!

Pulkevelt i skåningen. Her må det repakkes.

Vi skjønner raskt at vi har tatt den tyngste veien. Men for en utsikt!

Pulje to er klar for avgang klokka 15.45.
Elle-melle, med eller uten felle? Fella vant.

Rakel og Lone tar en titt på kart og Norgeskart-appen.

Marianne F. disker opp en fantastiske lunsj.

Selvfølgelig kjører vi cava og gloss på tur!

Campen skal imidlertid være klar når de andre ankommer. Marianne tar borgansvar.

Reintråkk ved Mattiskorsa.

Vi har dreiet bort fra skisporene som går til Sarvesvannene.

Pulje to nærmer seg dagens mål, men har ingen hast i det nydelige været.

Sara ser leiren der fremme og vinker ivrig.

Hele gjengen er nå samlet.

Sara beholder pulken på, viktig å sikre væskebalansen.

Bente går igang med fredagens meny.

Merete spanderer en kilo smågotteri til forrett.

Rakel har tatt riskokeransvaret.

Gode matopplevelser, er en viktig del av turpakken.

Maten faller i smak.

Livlig prat og mye latter i borgen.

Brownies og bær til dessert.

Fellesammenrulling for natta.

Landsmøte i gorgeforeninga.

Lue til mye latter.

Frisk med en annen: sammenleggbar minibar.

Merete og Lone finner varmen sammen i felles jervenpose.

Mørkere enn dette blir ikke finnmarksnatta i slutten av april.

6:45 og morrasbettet testes.

Egg og bacon er god kost på fjellet.

Ispilke og slappe av på dunstoler og kjenne
varmen fra sola - den følelsen!

Bente får teste gelehælsokk, som Merete har anskaffet.

Tid for å pakke ned leieren.

Vel... Null feste med blått for ho som ville smøre i dag, på med feller i full fart.

Bente gikk fra tau til dragfeste i år. Begge deler anbefales.

Marianne og Lone med henholdsvis halv- og helfeller.

Dunmadrasser/-stoler er pakket inn i fjellduker på toppen av pulkene, lett tilgjengelig til neste stopp.

Linda tar en sup vann fra drikkeblæra. Viktig å drikke i varmen.

Magisk dag, en sånn vi bare kunne drømme om da helga ble satt av for måneder siden.

Fra maraton i Paris til viddetur. HIlde vet å utnytte helgene.

Friskusen pynter opp sekken med en GPS.
Neste gang altså, da skal den brukes litt hyppigere.

En liten pust i bakken.

Søstrene sisters.

Kaffekoker´n gjør primusen klar.

Så skal det nytes, igjen.

Lunsjbordet til Sara er av den innbydende sorten.

Hilde sammenligner sitt og Rakels pølseinnkjøp
til latter for resten.

Forberedelser til bikinisesongen.

Ferden går videre nordøstover.

Fjellet Sieinnus bak oss.

Happy mamma! Emilie har skåret mot Fløya i første andredivisjonskamp denne sesongen.

En vakker dag går mot ettermiddag.

Ankomst Navggastatjavri. Hilde sin pulk tok snarveien, se sporet til venstre.

Skistaver i kors: her slår vi leir for natta.

Bente, Marianne Frisk og Lone tar hånd om lavoen.

Sara borer etter vann.

Leiren begynner virkelig å ta form.

Solnedgang.

Primussjefen med den tøffeste lua.

Sjefskokken Bente har frikveld og kan slappe av.

En liten skål for det gode fjell-livet.

Merete og Lone har rigget seg klare for kveldens måltid.

Rein i tortilla, Sara finner inspirasjon på Instagram
#utepaaturmedprimus.

Hilde i fast spisepositur, primussjef på vakt.

Kaldt på vidda i kveld, så vi pakker oss godt inn.

Borgemesterne sørget for en egen do-borg også.

Vi trekker innendørs. Bildetitting.

Nydelig nattehimmel over Navggastatjavri.

Åsnes og Celilie Skog er den nye klubbskien.

Frokost i borgen. Bursdagsbarnet nøyer seg med brødskive med bringebærsyltetøy.

Meretes havrekjeks slo godt an.

Lysforholdene gjør det vanskelig å se konturene i
landskapet i dag. Plutselig er "sletta" en nedoverbakke.

Tørrfjelltoppene markante og flotte i det ellers nokså flate landskapet.

Siste matpause ved Laudunvannet.

Sara har også bakt kake til bursdagsbarnet. Det viser seg vanskelig å få lysene til å brenne i vinden.

Siste stigning for denne gang...

Ruta: 33,6 km, gangtid 9 timer.

Teknisk pause ved Røde Kors hytta.

Linda og Marianne nyter varmen.

Hm, skal vi følge dalen, eller gå til toppen og Mahtosjohka,
som GPS viser? Kartet sjekkes.

Alle er blide og fornøyde, selv om turen tar to timer mer enn planlagt.

Sara sin pulk fungerer som støttekontakt for Meretes,
som er litt uregjerlig uten fast dragfeste.

Pulje to har beskjed; ikke gå opp, velg dalføret.

Første pulje er fremme ved planlagt leirplass.

Når det ytes kan det nytes.

Etter en kvikk lunsj i kroppen og en på toppen, er Hilde igang.

Sjenkebestyrerinnen gjør klar til pulje to ankommer.

NRK sender Reinflytting minutt for minutt på TV. Reinflokken som følges er 15-20 kilometer lengre øst på dette tidspunktet.

To ryper i bakken, tydelig litt nysgjerrige på skituristene.

Tempoet settes opp når leir er i sikte.

Linda serverer en snaps for å feire starten på årets tur.

Skål for god GPS orientering, Marinanne.

Spicy laks med grønnsaker in making.

Ser vi en antydning til nevekamp for å verne om sine favorittbiter?

Linda har sikret vin som passer til maten.

Volia. Bare å forsyne seg damer!

Kveldsol gjennom fjellski.

Det er vakkert på vidda.

Verdens mest ekslusive resturant.

Det er vanskelig å komme seg i soveposen på kvelder som dette.

Så fornøyde med tilværelsen.

Michelinkvinnen Lone med en av årets "nyvinninger": dunbukse.

Gode turvenninner og kollegaer, Bente og Hilde.

Opp i høyden for å sende god-natt-snapp til de der hjemme.

Helt ok utsikt fra teltet.

En aldeles blikkstille og nydelig morgen på Máhtosjavri.

Sykepleier og førstehjelpsansvarlig Merete sørger for pleie av Mariannes hæler.

Hilde er ikke rådløs når kaffefløten en bunnfrosset
etter nattas kulde. Tining i vannbad.

Linda tar en liten powernap før avmarsj.

Off we go!

I år er fargen blå. Matchende Marianne!

Flotte fjellformasjoner ved Moskkujohka.

Hilde jobber med dressur av pulken sin.

Max heldige med vær og føre!

Sara med mobilen lett tilgjengelig i si nye mobillomme, produsert av ungdomsbedriften Below Zero.

Rakel med rufsetufs sveis passer på å få sol i hele panna.

Kosetur for Merete som er vant til tøffe turer i fjell og mark.

71-grader-nord-klubb-forflytting, minutt for minutt...

Kjekt med skifeller når bakkene blir lange og pulkene er tunge.

For 24 år siden (hjelp!) krusa disse to rundt i russebil sammen, nå kurser de sammen viddelangs.

Tid for lunsj.

Felletørking i pausen, noen fikk klabber i mildværet.

Det er nok mat å velge mellom i de ulike matkassene.

Linda har bursdag i morgen og har bakt bountykake.
Kort og gave bringes frem, til bursdagssang.

Mett og god, og ingenting som haster.
Vi tar en kollektiv hvilestund.

Stillhet og store uberørte viddeområder - mindfullness.

Lang, lang rekke.

Innimellom har vi mobildekning. Fotballresultater søkes!

Man kan gå i timesvis med smil om munnen i slike flotte forhold (så lenge man klarer å ignorere eventuelle gnagsår).

Nok en happy mamma, Lea har også skåret mot Fløya.

Klokka er halv åtte og sola står lavt på himmelen.

Alle mann i arbeid. Linda begynner med teltet.

Hilde hjelper til å få opp teltleiren.

Borgemesterne Merete og Marianne i sving.

Nok en nydelig kveld på Sennalandet.

Sara sin tur å kokkelere i kveld. Mange ferske råvarer skal steikes. Godt vi har tre primuser i sving.

Skjenkebestyrerinna har åpnet baren.

Mintu-servering, eller er det tannskylling ho byr på?

Marianne klar for å slenge seg ned i borgen.

Marianne skjærer opp tørka reinhjerter, en liten forrett.

Meget god bevertning også denne kvelden.

Lune smultringer med rømme og multer
#utepaaturmedprimus.

Rakel får ei fin røye! Mon tro om ho overtar
tronen fra No Fish Terje om å fikse mat til familien?

Sanitærforhold under kontroll.

Merete har en plan og ser nokså fornøyd ut.

Merete tilbringer natta under åpen himmel.

En litt kjøligere morgen.

Disse to kjører litt mer luksus, egg og bacon i dag også.

Hjemoverfarten starter. Ei nokså rufsete værmelding gjør at alle velger å dra hjem i dag, tross 1. mai i morgen.

Nordvestover det går.

Vinden kjennes i dag.

Dunjakker og fjellduker er kjekke å pakke seg inn i.

Bursdagskollasje.

Litt vemodig å nå veis ende ved Bigás. Snøværet kom ved ankomst parkeringsplassen. Bra timing!

Tilbake til toppen