Varangerløpet 2011
Lone har invitert klubbvenninnene til Vadsø, for å gå et 9 mils turløp, fra Tana til Vadsø, 9. april.
Spente jenter på flyplassen i Alta, - Sara, Marianne F. og lille-Hilde.
Vertinne og klubbvenninne Lone tar i mot gjengen på flyplassen i Vadsø. Marianne K. er også med i velkomstkomiteen.
Forberedelsene er i gang. Marianne F. og Linda fyller camelback'ene med solbærsaft og salt (!)
Smøresonene må også identifiseres.
Merete og Hilde (og Lone) i fullt arbeid, både før og etter turen. Suverent!
Gravide Marianne koser seg med strikketøyet, mens alle andre styrer og står på.
Brødmat med nugatti skal også i sekken.
...og biff ble det nok av.
Og rett før senga: sportstape limes på hæler med handballklister. Funker dette da, Bente?
I Seida må vi skrive oss inn i startprotokollen.
Flotte skiløyper og flott vær venter oss!
De nye luene må snart kastes...
Marianne F. ved den første av ti innskrivings-postkasser langs løypa.
Alle ni har kjempegli, takk til G-sport Hammari! (+ Odd Erling Daniloff, Per Kåre Jakobsen og Lones smører i Vadsø).
Pausen brukes også til å legge på mer klister.
Søstrene suse med Varangerfjorden i bakgrunnen.
Nettingtrøyer er årets must i klubben.
Fortroppen: Sara, Rake, store-Hilde og Merete.
48 km igjen til Vadsø og alle er i fin form. (Tror vi i alle fall... Du Bente, du Bente!)
Havresuppe, kjeks og drikke deles ut til skiløperne. Viktig med påfyll!
Marianne F. teiper stortåa si med et smil.
Røykfull, men trivelig gamme, Ilar-gammen.
Toget må videre! Lokkfører Sara er i storform.
Ei lita trebro må forseres.
Tredje drikkestasjon, Vasselva, etter 66 km.
23 km igjen. Sara vil til Vadsø og går på!
Snart bare mila igjen. Form og værforhold er fortsatt upåklagelig, og føre skjerper på igjen.
En glad gjeng foran Vadsø skihytte. Vi tok oss ikke tid til vafler her. Kanskje en annen gang.
Fortroppens sluttid: 8 timer og 49 minutter. Godt innenfor forventet tid. Rart vi er glade?
Marianne F., Linda og Marianne K. på vei ned fra skihytta. Kun 4 km igjen. Badstu og buljongkjøtt, her kommer vi!
Linda og Rakel gru-gleder seg til langtur. Har vi fått trent nok til denne utfordringa?
Linda har hatt ei trasig opplading med et betent og smertefult gnagsår på hælen. Og nå et betent gnagsår på ei tå...
Det diskuteres og konfereres med smøreproffer, før skiene klargjøres.
Hvorfor smørebenk når man har pappesker?
Rakel har skiskoene fulle av energigele og brustabeletter. Redd for å gå tom.
Meretes næringsdrikk blandes klar. (Den var både god og virkningsfull.)
Sara og lille-Hilde disker kveldens festmåltid.
Viktig å fylle alle lagre, har vi hørt.
Uniformert i nye klubbluer er gjengen startklar lørdags morgen klokka halv sju.
"Vadsø eller døden!"
Litt råtten snø utenfor løypa, erfarer lille-Hilde.
...og snart er jakkene også kastet.
Vi får forhold som vi ikke hadde turt drømme om. Dette er livet!
Første drikkestasjon, ved Nyborgmoen, etter 26 km. Vi sparer på medbragt drikke og hiver i hauet.
Lille-Hilde og Linda stråler, som alltid på tur.
Sola nytes ved en av de mange postkassepausene.
Det skues utover flotte Varangerfjorden.
Nokså samlet tropp omtrent midtveis i løpet.
Ilar-gammen, etter 42 km. Her tar vi oss en velfortjent halvtimes pause.
Linda, store-Hilde og Rakel nyter medbrakte nugattimatpakker også.
Lille-Hilde legger compeed på en hæl.
"Her i verden er jeg en av mange, men for noen er jeg hele verden."
Lengre bak i løypa, en magesyk, men tapper Bente! Lone og ho utgjør baktroppen i dag.
"Store skistavtrinser ønskes kjøpt!"
"Jeg fant, jeg fant!" En gammel ski i løypa.
Cola og kaffe hives innpå, for å få ekstra energi.
Maraianne (med baby i magen) har gått fra Vadsø til skihytta, i møte med klubbvenninnene sine.
Sara signerer fornøyd sluttprotokollen, med norgesflagget i munnen.
90 skiløpere gikk de ni milene denne dagen.
Vi utgjorde 10% av deltakerne.
