Okselv – Stilla 2015

Etter mange lukseriøse hytte-til-hytte-viddeturer er vi klare for vår første pulkeekspedisjon, unhelped.
Turen går fra Okselv (Sennalandet) til Sombybrua i Øvre-Stilla, 24. – 26. april.

Startklar og spent gjeng fredags ettermiddag ved Okselv.

50 minutt gange, 10 minutt energipåfyll, var det oppskrifta til "Tjukken og Lillemor"? Vi begynner der.

Marianne står til og med i stil med himmelen.

En større gruppe har gått i samme retning som vi skal, og vi følger lettvint sporene deres.

Ski, staver og skravla går kontinuerlig. Godt å være på tur sammen igjen.

Voi, vi er priveligerte!

Takknemlig for å kunne smøre med lilla og slippe unna klisterkliss.

Hovedfotografen vil sørge for å få være med på et bilde.

Vi nærmer oss Navgastatjokha.

Marianne og Hilde Elisabeth beundrer Gaisene i øst.

Dagens planlagte etappe er gått ser vi av GPSen, og blir enige om å finne en leirplass for natta.

Noen har campet her før oss....

Sånn kan det gå når man glemmer å hekte på innerteltet først... Hildene samarbeider godt.

Dette er livet!

Mens andre må pumpe madrassen opp i lavvoen.

Ikke mindre enn tre primuser i drift.

Turstolene er rigget til og kvelden skal nytes.

"Rakula" med grønne hoggtenner.

Litt mer fristende enn Real Turmat!

Søte Marianne har det helt fortreffelig.

Skål for turliv og vennskap!

Rakel er et eneste stort glis.

Marianne Frisk sin frokostbuffé, ikke dårlig den!

Linda sverger til en enklere frokost.

Marianne ser ikke like happy ut for sin sort.

Et plutselig innslag av mobildekning og omverden må kontaktes.

Unna vei i bakken! (Det er faktisk en bakke).

Og noen av potene må pleies.

Stille og uberørt landskap. Mindfullness i praksis.

Fire borgemestere i sving.

Primus-sjef Hilde sørger for varmt vann til gjengen.

Nokså fornøyde fjes.

Hilde Elisabeth har det som ei prinsesse, der ho har rigga opp stolen og pakka seg inn i fjellduker.

Linda går heller for å matche med øl enn pannebånd.

Pilkestikka gjorde ikke jobben...

Kun Bente trekker pulken i tau, men det er ingen problem så slett og fint som det er.

Så er vi på Rukkujavri. Tid for neste pause?!

Da er det på tide å få frem compeeden. Bente slår til igjen!

Hilde koser seg med steinalderbrød.

Bente nyter solvarmen. Det er ikke dype snølaget i området.

En plutselig stor stein. Hvordan og når havnet den her?

Gruppa som har gått foran oss viser seg å være studenter fra Universitetet som er ute og gjennomfører praktisk eksamen.

En trivelig liten høyde med barrabb, her vil vi bo.

Så settes lavvoen opp. Godt samarbeid også i dag.

Kveldens meny: finnbiff med potetmos og tyttebær.

Rakel har stekt kjøttet ferdig hjemme, så det er enkelt å diske god mat på primus.

Søndags morgen og Hilde er i primusdrift igjen.

Gjengen observerer dyreliv ved Suolojavri.

Hilde og Marianne hviler på stavene og beundrer flokken.

Marianne har et sterkt ønske om å ta rakeste vei til Tvillingvann. Kartet og høydekotene studeres.

Bildet lyger litt, her er atskillig brattere enn det ser ut til...

Et par høyder til står for tur.

Så begynner nedstigningen mot Tvillingvann og Stilla.

Vi nærmer oss teltleiren til Terje og Espen på Tvillingvann.

Terje og Isak er også i fisking. Kun Isak fikk fangst.

Espen svikter ikke, han har klar kald cola til damene ved veis ende. Vi liker!

Marianne bakerst med retro fjellpulk og reserveskistav.

Klubbens mest matchende damer – Marianne F. og Bente.

Dagen som begynte nokså grått begynner å bli riktig så flott.

Hilde i fint sig med fjellski og feller.

Pulkene er nokså tungt lastet, men det går overraskende greit.

Teknisk hvile.

Hilde har litt utfordringer med is i rubben (les: skifella).

Flekkvis bart.

Linda stråler, ho hadde ingen grunn til å være skeptisk til pulketur.

Det poseres og fotograferes i flott kveldslys.

"Her skal vi slå leir!" (lært av Tjukken og Lillemor).

Lavvoen skal opp på en liten barrabbe.

Litt jobbigt å få pluggene til å sitte i den telelagte bakken.

Artic bedding – det er noen som har senga ferdig med seg hjemmefra.

Tid for mat. Nydelig kveld gjør at vi tar middagen utendørs.

Biffgryta er delvis forberedt hjemme. Marianne tar ansvar for den siste finishen på turen.

Marianne har kontroll, snart er det klart for servering.

Hilde ser frem til å sprette en øl til maten.

Hilde Elisabeth nyter maten og kvelden.

Lilla kveldshimmel mot øst.

Kamu-Marianne holder varmen i fjellduken.

Vakkert kveldslys. Det blir ikke bekkmørkt i slutten av april.

Hilde tar opp kampen med nystekt omelett, chorizzo med mer.

Mens Hilde Elisabeth koser seg med egg og laks.

Etter en lang og god frokost er vi klare for en ny dagsmarsj.

Også i dag kan vi følge skispor, vi er spente på om vi finner ut av hvem som har starta ut på samme rute som oss.

En liten "snackepause", som i Finnmarksløpet.

Linda henger ikke med hode av den grunn.

Ved Bokkusjavri tar vi lunsjpausen. Hilde Elisabeth borer hull for vannhenting og isfiske.

Rakel ser ut til å trives sammen med maggoten.

Så kan sola og en kald pulkepils nytes.

Nalgene er klubbflaska?

Hilde med ny favorittsjokolade, mørk sjokolade med kokos.

Litt mysing må det bli om man skal unngå solbrilleskille.

Hilde Elisabeth har tatt ansvar for søpla (gul pose) og blir dermed søppelsjef.

Kollegaer og venninner har alltid noe å snakke sammen om underveis.

Vi blir enige om å gå over Rukku før vi tar en pause igjen.

Vi slenger oss ned på pulkene for en kjapp matpause.

Marianne med mammas ski og pappas pulk. Høvelig å komme fra en turfamilie.

Her kunne vi svingt mot vest mot sola og Sopas.

HRD-funksjonen på mobilkamera fanget nyansene bra her.

Neste overnatting blir ved Suolojavri.

På med tørt og varmt er første bud.

Stille og fint på kvelden.

Linda har fått egen rolle for turen, sjenkesjef. Den oppgaven tar ho på alvor og gjør en veldig god jobb.

Hilde og Linda i deilige og fargeglade dunjakker.

Glade morgenfjes.

Flere fornøyde morgentryner.

En skikkelig stor reinflokk er samlet.

Smørestopp og energipåfyll på østsida av Storfjellet.

Marianne får det som ho vil til slutt og stigninga starter.

Første fjelltopp er besteget.

Bente og Marianne begynner å ane slutten på stigningene.

Viddeselfie.

Espen pilker fra godstolen sin.

Sola trenger endelig gjennom skydekket når turen nærmer seg slutten.

Tilbake til toppen