Hardangervidda 2016

Forventningsfull firerbande på flyet fra Alta til Oslo. Denne gangen er det kusine Kristin som er fjerdemann i turfølget.

Kristin dokumenterer ankomst Ustaoset lørdags ettermiddag, etter nesten fire timers togtur.

Første halvannen kilometer må vi gå langs bilvei.

Ettermiddagsetappen til Tuva Turisthytte er omtrent ei mil og markert med rødt på grunn av stigninga i starten.

Ved Ustebergstølen, etter omlag tre kilometer, begynner det ordentlige turterrenget.

Ruta er godt merket. Gul T i anledning Tuva Turisthytte, som ikke er ei turistforeningshytte.

Ustevatnet sett fra sør-øst. Tyrihjelm og fjellvier i forgrunnen.

Nå flater det ut. Rester av formiddagens regnskyll langs stien.

Tidvis må vi gå utenom en nokså vannfylt sti.

Med nyoperert håndledd er det godt å ha en egen skoknyterassistent tilgjengelig.

Varde, eller steinsamling?

Agnes langer ut. Ustetind i bakgrunnen.

Vi nærmer oss Tuva Turisthytte, men klarer ikke å se hytta på avstand.

Litt merkelig å finne en stor parkeringsplass på fjellet.

Krokker med stemorsblomster møter oss på turisthytta.

Vi venter på servering i matsalen.

Kveldsstund i peisestua er alltid trivelig.

Dagens etappe på omtrent to mil går til Krækkja.

Litt hopp og sprett over elver også i dag.

Flott og forholdsvis flatt landskap mellom Tuva og Krækkja.

Kloppelegging er normalt for at man skal gå tørrskodd over myrpartier. Vel det gjelder ikke i dag...

Agnes med vade-crocs lett tilgjengelig på sekken.

Monsbuhæe heter det i disse trakter.

Joda, vi finner nødbua etterhvert.

Her sitter vi tørt og trangt. Matpakke og kaffe nytes.

Regnet roer seg og vi er klare for videre vandring.

Lægreidvatnet ligger flott øst for Monsbu.

Vi skimter veien i enden av Lægereidvatnet. På andre sida ligger Ørteren.

Søte små lam bykser lekent forbi oss.

Veikryss ved Lægereidstølen.

Kristin snapper hjem.

Stående energipåfyll, før vi skal i gang med siste stigning for dagen.

Så bær det oppover mot Svonuten.

Der ser vi Krækkjahytta i enden av vannet Storekrækkja.

Vi har ikke møtt mange mennesker på turen, tross at det er søndag.

Grave- og bygningsarbeide på Krækkja.

WC står ikke for water closet akkurat....

Nydelig middag får vi servert.

Værmeldinga og husverten overtaler oss til å legge om ruta. 27 kilometer med mye ur er ikke veldig fristende i regn og kuling.

Da behøver vi ikke starte riktig så tidlig ut døra heller. En lang og god frokost kan nytes.

Gunn pusser turskoene sine, snart klar for en ny våt dagsmarsj.

Ikke nordvest til Finse som planlagt, men nordøst til Haugastøl.

Foreløpig er været langt hyggeligere enn forventet.

Etter håndleddsbrudd tidligere i sommer (fall på glatt fjell), er Gunn glad det ikke blir milevis med vandring i våt ur i dag.

En hustrig hurtiglunsj midt på stien i dag.

"På myke stier" i DNTs beskrivelse av Hardangervidda kunne med rette vært byttet til "på våte stier" denne sommeren.

Nedover mot Nygardsvatnet.

Dagsetappe på omtrent 15 kilometer mandag.

Lokalt øl og pizza på Haugastøl hotell mens vi venter på toget til Finse.

Et lite stykke vandring fra toget og til Finsehytta.

Frodig teppe av engsoleier ønsker oss velkommen i uværet.

Disse tipsene er fortsatt vettige, selv om det har kommet nye og oppdaterte fjellvettregler.

Siste dag vi er ei samlet gruppe ved frokostbordet.

Enkelt firemannsrom også på Finsehytta.
Her kan vi bruke innendørs vannklosett, en luksus.

Fjerde fjelldag blir en hviledag. Kun vandring til toget.

Rallarvegen frister det å sykle en gang. Kjempeflott!

Rakel og Agnes får en logistikkpause i Voss.
Her besøker vi Kari Traa sin egen butikk.

Happy-snapping fra Odda.

Felles toalett og dusjer og en ødelagt vask på rommet, men for øvrig et trivelig og rimelig hotell med god service.

Bra trykk i elva under Vasstun bru.

Ruta til Trolltunga studeres. Vi er spente på den første kilometeren med mye stigning.

Nokså mange mennesker i starten av løypa, til tross for at vi tok første buss opp til Ringedalsvannet.

Fine små fossefall over svaberg.

Vi veksler på ryggsekkbæring i dag, økter på 15 minutter hver.

Mesteparten av stigninga er unnagjort. Nå går det radig langs relativt tørre svaberg.

Vi har passert Trombeskar og det flater ut ei stund.

Plutselig åpenbarer Ringedalsvannet seg for oss. Vakkert!

Her er det bare å fly over de mest jørmete partiene.

Siste fjellside. Grønn og fin.

Det er flere enn oss som har vært tidlig ute i dag.

Fornøyd med marsjfarta og med at det ikke regner!

En tungeselfie må til.

Agnes henger også i lufta her (det skal sies at tunga er mye breiere enn den ser ut til).

Strålende fornøyd Agnes. Super avslutning på fjellferien.

Sola må bare nytes, den har vi ikke blitt
bortskjemt med denne sommeren.

Vi unner oss en ekstra stopp i sola på hjemveien.

Isbreen Folgefonna skimtes til venstre i bildet.

Stille hav og nysnø på fjellene i Odda 11. august.

Noen bonustimer sammen i Bergen på hjemreisa.

Det bøtter ned i Oslo. En våt og grå sommer vil ikke slippe taket. Værmeldinga for uka ser heller ikke særlig lystig ut...

Startklar gjeng ved Ustaoset stasjon 990 meter over havet.

Flotte små holmer i Ustevatnet.

Godt å komme unna den traffikerte bilveien.

En liten titt på kartet. Artig å orientere seg.

Godt opptråtte stier.

Ustetind til venstre. Et flott toppeturmål for de mange hyttefolkene i Ustaoset.

Pit-stop, på med jakker og pannebånd.

Elvekryssing. Kjærringa med staven i forfriskende vann.

Og litt lengre opp finnes ei bro, for den som ikke har lyst å vade....

Bare 2,5 kilometer igjen. Vi skal fint rekke middagen.

Sola titter frem! Flaks at vi ikke fikk plass på morgentoget fra Oslo, da hadde vi vandret her i striregn på formiddagen.

Plutselig dukker Tuva opp under bakkekammen foran oss.

Værkonklusjon etter dag én: Ikke vått fra oven.

Morsom melding.

Sola skinner på tunet og viddene.

Startklar neste dag.

Tre generasjoner glad for nok en fjellferie sammen.

Røde negler og røde T-er, det kan vi like.

Saflige beiteforhold for sauene på vidda.

Naturlig kunstverk.

Kjapt engergipåfyll.

Det begynner å regne. Ei nødbu i nærheten sies det,
kanskje vi stopper det for lunsj.

Monsbu sin opprinnelse er fra 1822. Dette er en kopi bygd i 1995.

Kjekt å kunne søke ly i her.

Gulsildre pynter opp langs stien.

Sauemor hilser fortrolig på oss.

Litt "Rondanemose" finner vi også på Hardangervidda.

Mye trafikk langs den lille veibiten. Vi går i grøftekanten.

Noen kilometer senere tar vi en liten rast ved Kristenviki.

En en liten levegg av stein.

Småhustrig sommervær når pausejakka
beholdes på opp bakkene.

Agens og Gunn fant en flott port.

God gammeldags utedo er vanlig på fjellstuene.
Og kan være en utfordring i mørke nattetimer.

Dekorativ og deilig dessert følger.

I stedet for å gå direkte til Finse,
velger vi å gå til Haugastøl og ta toget derfra.

Havregrynsgrøt har blitt en obligatorisk del av frokosten.

Agnes er klappet og klar.
Ho har kledt seg godt for været som venter.

Vi går omlag en kilometer tilbake etter stien vi kom i går,
før vi dreier mot Haugastøl.

Vi skuer mot Nedre Trestiklan (merkelig navn på et vann).

Festlige fjellformasjoner og ei fin strand ved vannet.

DNT sitt flotte matpapir med kart.

Vi møter kun noen få mennesker i dag.
Blant dem et ungt par fra Tyskland.

En våt og grå etappe nærmer seg slutten.
Den ble imidlertid langt fra så ille som fryktet.

Fordi vi fortjener det.

Værmeldinga for Finse stemmer, det kan vi bekrefte.

Finse, 1222 moh, ligger på det høyeste punktet langs Rallarvegen.

Kos med kortspill på kvelden.

Deilig å nyte maten med denne utsikten, selv om det er hustrige forhold utendørs.

Flere turmuligeter ut fra Finsehytta.

Innom Finse hotell mens vi venter på togavgang. Agnes og Rakel titter bort på Hardangerjøkulen, som utgikk fra planene i dag på grunn av dårlig vær.

Agnes og bestemor Gunn har en avskjedsstund på toget.

Ankomst Odda innerst i Sørfjorden i Hardangerfjorden.

Artige og alternative blomsterpotter på Trolltunga hotell.

Litt sightseeing i nærområdet på kvelden.

Fargerike sykler pynter opp på gang- og sykkelbroa.

Kraftig vannføring fortsatt neste dag. Vi krysser fingre for at det ikke skal regne denne siste turdagen vår.

Tidvis fine steintrapper i første og bratteste fase av turen.

Utsikt mot nedre del av Ringedalsvannet.

Fasinerende for mange turister at man kan hente vann direkte fra naturen i Norge.

Skilting hver kilometer langs løypa. Her varsles det samtigig om at man bør returnere dersom klokka har passert visse tider.

Nokså opptrått. Mange tusen turister setter sine spor.

Agnes nyter utsikten.

Områdene mot Trolltunga er mer frodig enn forventa.

Nå nærmer vi oss virkelig.

Tunga titter frem, ikke så voldsomt ruvende egentlig.

Godt at trollet er tørr på tunga i dag, ja.

Vi går litt høyere opp i fjellet over Trolltunga for å beundre Ringedalsvannet i ro og mak.

Omsider blå himmel.

Vi er glade for at vi ikke er av dem som går
denne turen i småsko...

Myke mosematter.

Det mangler ikke på råd og advarsler for fotturister som vil gå den 22 km lange turen til og fra Trolltunga, likevel må det gjennomføres mange redningsaksjoner i løpet av en sesong.

Tilbake til toppen