Ingøy

Windy-selfie på dekk.

Vi må ut å se oss rundt når båten legger til havn ved Rolvsøy.

En blikkstille og vakker kveld møter oss på Ingøy.

Tungt lastet med sekker både foran og bak, vasser vi i sivet ved Yttersanden på leiting etter forhold for leirplass.

I standsonen finner vi forhold for lavvoen.

Rosa kveldshimmel i slutten av august.

Kveldstur til Inga sentrum, for å hente ved hos Helge til bålet.

Fyrbøterne Hilde og Marianne klargjør bål for grilling.

Snappverdig, synes Rakel.

Etegilde på svabergene.

Maten nytes med solnedgang på nordvestsida og fullmåne på østsida av oss.

Kokkene selv ser også ut til å være fornøyde med maten.

71 grader nord-klubben (71gnk) signerer i sanda.

Vi ofrer Aronnesrocken for Ingøya denne helga, men lager vi vår egen Justad-strandkonsert.

Marianne Frisk og Rakel fristes til å gå en liten kveldstur i den nydelige solnedgangen.

Et trivelig venterom med toalett ved kaia på Inga. Her tar vi kveldsstellet vårt.

Det er gangavstand fra Inga til øvrige deler av øya.

For fire av oss er kvelden for vakker til at man kan
legge seg innendørs i lavo og telt.

Halv fire på morgenen vekkes vi av en nydelig soloppgang.

Men så må vi gjøre som denne gamle sjarken, legge oss igjen.

Medbrakt bringebærsyltetøy smarker!

På Stokken møtes sambygdinger, hyttefolk og turister for en formiddagskaffe, eller -øl.

Det vandres i vei. Mafjordfjellet er målet.

Kirka går vi forbi i dag, men tenker oss innom på søndag.

Skandinavias høyste byggverk, Ingøy kringkaster, til venstre i bildet. Masta er 362 meter høy.

Tenk om vi kunne skrudd tilbake tida og sett denne pløyemaskinen i drift.

Det går oppover. Vikran bak oss.

Fra lyng til stein. Rolvsøya og Trollfjorden i bakgrunnen her.

Utsikt mot Fruholmen fyr.

Fjellsida er unnagjort og vi leiter etter høyest punkt på fjellet.

Marianne F. og lille Hilde med nye og lette fjellsko.

Litt lengre inn på fjellet finner vi Ingøyas høyste punkt.

Tid for pause og mat.

Lette sekker med litt kjedelige matpakker, men vi koser oss likevel.

Store-Hilde, lille-Hilde og Rakel.

Litt søtsaker hadde da vi med i sekken.

På hjemmoverturen går vi litt lengre inn på Mafjordfjellet, før vi slipper oss ned til Mafjorden.

Røde grisebær lyser opp i terrenget.

Fargerike flikkor i fantastiske omgivelser.

Overraskende mye biltrafikk langs veien. Hyggelige folk.

Denne firerbanden i egen speilbåt er klar for avgang til Fruholmen fyr.

"What?!" Hilde er litt forundret over fordelinga i båtene.

Det mest værharde fyret i Norge har en rolig dag på jobben.

Speilbåten ligger lavt i vannet.

Grunnlagt 25. august 1866.

Grønn løper opp mot fyret.

71 grader nord-klubben på 71 grader nord.

En gang i tida bodde her flere familier og her var egen skole. Etter 1973 har det ikke vært familiebosetning på fyret.

Tre grønne: Merete, Bente og Rakel.

Fire svarte: Linda, lille-Hilde, store-Hilde og Helge.

Tankefulle titter gjengen opp mot fjellveggen der Åse sitt navn er risset inn.

Sightseeingen på Fruholmen fyr går mot slutten.

Litt lettere lastet på returen.

Fotspor i sanda.

Det ses gjennom bilder tatt i løpet av en innholdsrik dag.

Vi får oppleve nok en nydelig kveldshimmel på Yttersanda.

Bente er flink å finne nye turvennlige middagsretter.

Nydelig og en halv: kylling- og baconwook a la Jagge.

Tromsøpalmer i solnedgang.

Er ikke Lille Hilde ikke helt begeistra for utvalget i matkassa si?

Søndagsturen starter med Kjærlighetsstien.

Veien over skaret er en del av det eldste veianlegget på øya. Strekninga Finnes, Inga, Gåsnes sto ferdig i 1908.

Nessekonge og enkemann Willian Dahl Ulich fikk bygget kjærlighetsstien, for å kunne besøke nessedronning og enkefru Monsäs (uten at nessekongen på Inga fikk snusen i det).

Kjærlighetsstien nærmer seg slutten. Gjengen med Fruholmen fyr i bakgrunnen.

Linda finner informasjon på en staur om Sørkjosen.

Så settes det god marsjfart med sikte på Sanden.

Sanden naturreservat ble fredet 20. desember 1991.

Tåketeppe og sanddyner. Her er det bare å legge seg.

Ei vakker strand med strå er motiv godt nok.

Eidenesbukta og Eidenes.

Trine Klausen sitt ferieparadis.

Det vurderes hvor leiren skal settes opp på Ingøy.

Skjermen ombord i hurtigbåten holder styr på hvor vi befinner oss.

Det gjør også Helge, som blir vårt lokale bekjentskap.

Marianne speider. Bagasjen får ligge til vi blir enige.

Vi kan ikke klage på utsikten.

Er dette "Stokken" på Ingøy?!

Siste solgløtt for dagen på kirka.

Sjefskokken har Bente disket opp med diverse tapassnacks til forrett.

Kokkeassistent Sara er i gang med desserten.

Bente tryller frem de beste rettene på tur. Kveldens hovedrett er chilitomattorsk, stekt i foliepakker på bål. Nydelig!

Rakel og Merete gir maten terninkast seks.

Strikka-girlsa.

Kaianlegget på Inga.

Linda tar oppvasken.

Fra Rekvika ser vi ut mot Fruholmen fyr. Dit skal vi i morgen.

Fiskehjeller i solnedgang.

Rimelig fornøy Rakel.

Linda glemmer at det gjerne flør...
Må rømme opp fra sanda i løpet av natta.

Marianne F. er snar ut av soveposen for å forevige opplevelsen.

Lørdagsmorgen og frokosttid.

I selve Inga-sentrum finner vi "Stokken", som vi har hørt om.

Kirka ligger vakkert til på et eget nes på Inga.

Flott platting og grillstue ved stranda.

Vi går forbi en velstelt kirkegård.

Østerbotn foran oss nå.

Vi nærmer oss Vikran, hvor vi skal ta av for å gå opp på Mafjordfjellet.

Sara tar en pust i bakken og nyter utsikten.

Vannene ligger som blå puslebrikker i terrenget mot havet.

Marianne K. skuer mot Rolvsøy og Kolnæringen.

Tenk at vi ble velsignet med shorts- og singletvær også denne høstturen. Merete har gode kontakter.

Varden på Mafjordfjellet ligger 332 meter over havet.

Nesten fulltallig klubb innskrevet i boka på Mafjordfjellet.
Lone, som faktisk har aner fra Ingøya, måtte dessverre bli hjemme på grunn av sykdom.

Merete og Linda.

Shorts og dunjakker, en brukbar kompinasjon på fjellet.

Marianne Frisk foreviger sine nye og lette Alfa Knaus mot et nydelig bakteppe.

Vi klarer ikke å gå forbi modne multebær, så noen får bli med oss hjem til frokosten neste dag.

Drikkeflasker fylles i elva.

Bufetat-damene våre, Bente og Hilde, med tomlene opp. "En god oppvekst vare livet ut".

Et litt slitent hus i Mafjorden ser ut til å være under oppgradering.

Helge får de øvrige damene ombord i fiskebåten sin.

Merete og Linda er fornøyde med å være passasjerer på storbåten.

Fruholmen har en interessant historie.

Helge viser oss Nansen i profil.

Om fem dager er det nøyaktig 150 år siden Fruholmen fyr første gang ble tent.

Hele fyrstasjonen ble bombet og jevnet med jorda under 2. verdenskrig. I 1947 ble stasjonen gjenreist og fyret på ny tent.

Over hundre trinn opp til fyret.
Flott for trappeintervall mener Marianne Frisk.

Helge forteller lokal histore. Linda titter nysgjerring inn i fyret.

Dagens tårn er bygget i jernbetong og er 14 meter høyt. Det første fyrtårnet i støpejern var hele 33 meter høyt.

Merete ber om en litt festlig posering. Marianne og Bente lystrer.

Tre blå: Marianne K, Sara og Marianne F.

21. desember 1931 ble Åse på ni år, tatt av bølgene
under lek på Fruholmen. En tragisk historie.

Så bær det "hjemover" igjen.

"... et landemerke før håp og drøm, helst sku vi la d bemanne, dær skarven flyg og dær seien svøm ute på kanten av landet."

Badenymfen Hilde slår til igjen.

Kjøkkenteamet og primussjefen i drift.

Merete mollkoser seg.

Ikke helt mobilfri sone denne strandsonen...

Sjenkebestyrerinne Linda sørger for vin til maten.

En livet-er-best-ute-skål.

,